Endringer i straffegjennomføringsloven – en omorganisering av kriminalomsorgen

22. april | Kategori: Siste nyheter | Skrevet av

prop105L15. april ble det fremmet en proposisjon om omorganisering av Kriminalomsorgen i statsråd. Det vil si at forslaget er lagt fram i regjeringen og de har «godkjent» det, og forslaget vil derfor bli lagt fram for stortinget. Tidspunkt for det er ikke fastsatt så vidt vi vet, og vi vil informere om dato så snart vi vet noe. Saken er derfor ikke avgjort ennå. 

Dokumentet som ble lagt fram tar både for seg forskjellige aspekter rundt omorganiseringen og forslag til lovendringer. I tillegg blir de ulike høringsinstansers syn på de forskjellige forslagene belyst i flere av forslagene. KY har her laget et sammendrag av dokumentet. Deler av teksten er direkte utdrag fra proposisjonen.

Her finner du hele proposisjonen

Bakgrunn for en eventuell omorganisering

Regjeringen har sagt klart og tydelig at de ønsker å forenkle byråkratiet. Det har vært to forslag når det gjelder omorganisering i Kriminalomsorgen – enhetsmodellen og sentermodellen. Departementet mener at enhetsmodellen best ivaretar kriminalomsorgens behov og forslaget gjelder derfor en omorganisering til denne modellen. Noen høringsinstanser har kommentert at de mener at den nåværende modellen også burde vært evaluert. Departementet svar på dette med å si at «forslaget om omorganisering skjer som en følge av at Kriminalomsorgsdirektoratet ble utskilt fra Justis- og beredskapsdepartementet i juni 2013. Regionene har per i dag direktoratsoppgaver, og det er naturlig at det nå er foretatt en gjennomgang av organisasjonen og arbeidsfordelingen i etaten for øvrig etter utskillelsen. Departementet har derfor ikke sett behovet for helhetlig evaluering av dagens modell på det nåværende tidspunkt.»

Årsaker til at denne modellen velges, og målene for den nye strukturen er:

  • Forenklet styring og etatsledelse
  • Styrket lokalt nivå
  • Rettssikkerhet og likebehandling
  • Bedre sammenheng i straffesakskjeden
  • Effektiv ressursutnyttelse hvor mer går til tjenesteproduksjon og mindre til administrasjon og ledelse. Med dette menes først og fremst at kvaliteten på tjenestene til de domfelte og innsatte skal bedres.
  • Sømløs kriminalomsorg til beste for den domfelte
  • Samarbeid med andre etater, som eks. politiet. Den nye organisasjonsmodellen er sett opp mot den nye politidistriktsinndelingen, samt fylkesgrenser. Andre samarbeidspartnere er i stor grad knyttet til fylkes- eller kommuneadministrasjoner.

Den nye organisasjonen

I forslaget til den nye organisasjonen er regionalt nivå borte. Kriminalomsorgsdirektoratet/KDI (sentralt nivå) fortsetter. Lokalt nivå vil bestå av 14 lokale kriminalomsorgsenheter, fordelt på 11 generalistenheter og 3 spesialenheter.

Generalistenhetene

Disse enhetene skal ha ansvaret for alle straffegjennomføringsformer både ved fengsler, overgangsboliger, friomsorgskontor og ND-sentre, og for innsatte i varetekt. KDI la i oktober fram et forslag på hvordan disse 11 enhetene skulle være delt inn. Ut fra det vi tolker av proposisjonen er det denne fordelingen som ønskes, men det kommer ikke helt klart fram i proposisjonen. Om forslaget går igjennom vil inndelingen trolig se slik ut:

  • Kriminalomsorgen Troms og Finnmark
  • Kriminalomsorgen Nordland
  • Kriminalomsorgen Midt-Norge (Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag)
  • Kriminalomsorgen Vest (Hordaland og Sogn og Fjordane)
  • Kriminalomsorgen Sørvest (Rogaland)
  • Kriminalomsorgen Agder
  • Kriminalomsorgen Sørøst (Vestfold og Telemark)
  • Kriminalomsorgen Buskerud
  • Kriminalomsorgen Østfold
  • Kriminalomsorgen Oslo og Akershus
  • Kriminalomsorgen Innlandet (Hedmark og Oppland)

Etter departementets syn er det viktig at KDI som faginstans får mulighet til å påvirke inndelingen av lokalt myndighetsnivå og lokalisering av stedlig administrasjon. Proposisjonen belyser imidlertid forskjellige aspekter rundt dette og sier at en eventuell plassering av administrasjonen ved friomsorgskontor kan bidra til å sikre god balanse i enhetsledelsens prioritering og ressursfordeling. Lokalisering ved friomsorgskontor fremfor fengsel signaliserer større åpenhet mot samfunnet.

Det er delte meninger om administrasjonen for en sammenslått enhet bør være tilknyttet eller adskilt fra et fengsel eller friomsorgskontor. Et argument for å samlokalisere er å gjøre enheten til et ressurssenter som kan gi støtte og hjelp til ulike fagområder. Argumenter for å ha dette adskilt er blant annet å unngå skjevfordeling av ressurser ved at den enheten som administrasjonen er knyttet til, får høyest prioritet.

Spesialenhetene

Disse skal ha særskilt ansvar for forvaring, kvinner og utlendinger.

  • Ila fengsel og forvaringsanstalt foreslås etablert som en spesialenhet for forvaring (Forvaringsavdelingen ved Trondheim fengsel blir en spesialavdeling i den nye generalistenheten Midt-Norge)
  • Fengslene Bredtveit, Ravneberget og Sandefjord foreslås å utgjøre Kriminalomsorgens kvinneenhet. Nærhetsprinsippet gjør at det vil være viktig å etablere oppgraderte spesialavdelinger for kvinner også andre steder i landet.
  • I en spesialenhet for utenlandske statsborgere med utvisningsvedtak inngår Kongsvinger fengsel sammen med Ullersmo fengsel, inkludert Norgerhaven.

Andre funksjoner/tjenester i Kriminalomsorgen

Dokumentsenteret, hundetjenesten og transporttjenesten er ikke nevnt i proposisjonen. På samme måte som for de lokale enhetene er det da å anta at det er forslaget fra KDI som ønskes.

KDI foreslo at Dokumentsenteret i Sandnes blir underlagt KDI, men beholder sin lokalisering.

For Hundetjenesten ble det foreslått at ledelsesansvaret for tjenesten legges til KDI, men at opplæring/ godkjenning/ regodkjenning legges til KRUS og at de plasseres i samlokalisering med aktuelle enheter/ avdelinger.

Når det gjelder Transporttjenesten ble det foreslått å fortsatt å ha desentraliserte transportbaser, i tilknytning til nye enheter. Ved eventuell full utrulling av transport, ble det foreslått at ledelsesansvaret legges til KDI, mens personalansvaret må ivaretas lokalt for å ivareta god personaloppfølging.

 

Oppgavefordeling i den foreslåtte modellen

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI):

KDI skal ha et større styrings- og kontrollspenn enn i dag.  Strategiske oppgaver og koordineringsoppgaver fra regionadministrasjonen vil i hovedsak bli lagt til direktoratet. Direktoratet vil bli klageinstans for alle enkeltvedtak etter straffegjennomføringsloven. Det å stille varetektsplasser til disposisjon, er en operativ oppgave som vil flyttes fra regionen til direktoratet. Domsadministrasjon, utvalgte sikkerhetsoppgaver og inspeksjoner legges også til direktoratet. I forvaltningssamarbeidet vil direktoratet få det overordnede ansvaret for avtaler i tillegg til samordning med andre direktorater, mens enhetene vil få ansvar for det praktiske forvaltningssamarbeidet.

Lokalt nivå:

Ansvaret for straffegjennomføring og varetekt. Alle enkeltsaker behandles i første instans på enhetsnivå. Stedsavhengige oppgaver som krever utstrakt lokalkunnskap eller nærhet til domfelte/innsatte håndteres lokalt. Departementet skriver at «En økning av ressurser til lokalt nivå vil i første rekke innebære et økt antall dagstillinger. Dette vil medføre mer tid til oppfølging av den enkelte innsatte, en styrket aktivisering og økt tilstedevæ­relse i miljøet.»

Lovendringer:

Dagens organisering er lovfestet i straffegjennomføringsloven §5 og kommer også til uttrykk i andre bestemmelser i loven som legger beslutningsmyndighet til regionalt nivå. En omorganisering forutsetter endringer i blant annet strgjfl. §§5,6, 9, 37, 38. Endringene forutsetter endringer i Straffegjennomføringsloven, Straffeprosessloven og konfliktrådsloven.

Når departementet i lovtekstene foreslår at «kriminalomsorgen» overtar myndigheten er det direktoratet som formelt har myndigheten, men den kan delegeres.

Her kan du se en oversikt over de konkrete lovendringene

 

Økonomiske og personalmessige konsekvenser

De personalmessige konsekvenser som følge av omorganiseringen, skal skje innenfor Kommunal- og moderniseringsdepartementets veiledning og retningslinjer for Personalpolitikk ved omstillingsprosesser.

I gjennomføringsfasen kreves det ressurser til å bygge ny organisasjonskultur i enhetene, sikre opplæring av lokalt nivå og dekke omstillingskostnader for medarbeidere som er berørt av omstillingen.

Enhetsadministrasjonen ved hver av de 11 generalistenhetene skal ha et samlet lederskap for ulike typer og størrelser av alle straffegjennomføringsformer – fengsler, overgangsboliger, friomsorgskontor og ND-sentre. Retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser legges til grunn i vurderingen av plassering av administrasjonsstedet i de 11 enhetene.

Ledelse og administrasjon ved fengsler og fengselsavdelinger som i dag har spesialfunksjoner knyttet til særlige grupper innsatte (forvaringsdømte, kvinner og utenlandske innsatte), samles under tre enhetsledelser. Ingen fengsler, friomsorgskontor, overgangsboliger og ND-sentre legges ned som følge av omorganiseringen.

De økonomiske og administrative konsekvenser av de foreslåtte lovendringene tilknyttet omorganiseringen vil bli dekket innenfor Justis- og beredskapsdepartementets gjeldende budsjettrammer.

 

Opptrappingsplan

Stortinget fattet ved behandling av Meld. St. 12 (2014–2015) «Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen» våren 2015 følgende anmodningsvedtak: «Stortinget ber regjeringen om å fremme en sak for Stortinget med en opptrappingsplan for kriminalomsorgen innen våren 2016.»

Denne opptrappingsplanen må inneholde en konkret og realistisk plan for utbygging av norsk fengselskapasitet, samt utfasing av eldre og ufunksjonelle fengselsbygg, slik at dagens kapasitetsutfordringer løses i overenstemmelse med utfordringer skissert i Meld. St. 12, tilsvarende minimum netto 500 nye plasser innen utgangen av 2020. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til dette anmodningsvedtaket i revidert nasjonalbudsjett for 2016.

Pin It

« »