INFO OM LØNNSOPPGJØRET 2016

4. mai | Kategori: Siste nyheter | Skrevet av

 

pengerStaten varslet tidlig at de ønsket å bruke lønnsoppgjøret 2016 til å gjøre endringer i tariffavtalen og forenkle
forhandlingssystemet. Videre var det ønske om at virksomhetene skulle få større påvirkning i lønnsdannelsen. Konsekvensen av dette er at sentrale justeringsforhandlinger flyttes ned på virksomhetsnivå og at andelen til lokale lønnsforhandlinger må økes. For å lykkes med en slik tankegang må også partene på virksomhetsnivå få nødvendige virkemidler til å gjennomføre justeringsforhandlinger. I statens tilbud har de fjernet taket på lønnsrammer og lønnsspenn. I teorien kan alle, uavhengig av stilling, nå få lønnstrinn 101. I tillegg er B-lønnstabellen fjernet. Videre har Staten inndratt forhandlingsområder og stort sett opprettet nye på virksomhetsnivå. De har fulgt tankegangen om at de som får eget tildelingsbrev blir forhandlingsområde. Videre har de endret forhandlingsbestemmelsene slik at virksomhetene selv kan flytte forhandlingene til underliggende nivå.

Situasjonen nå er at Akademikerne har akseptert Statens tilbud 5 som sin tariffavtale. De øvrige, LO, YS og UNIO har ikke akseptert og må ut i mekling. Det er videre signalisert fra Staten at de vil akseptere forskjellige tariffavtaler i staten og pr nå har vi 2, en for Akademikerne og en for resten.

Fellesbestemmelser:

  1. §12: Statens tilbud er langt unna vårt krav og bedrer ikke situasjonen i forhold til dagens tekst.
  2. §15 nr 4: Endret fra pålagt arbeid til «alminnelig arbeidstid på lørdag og søndag». En alminneliggjøring av det å jobbe helg kan vi ikke være med på. Vil gi oss utfordringer i fremtiden, samtidig som helgegodtgjørelse foreslås fjernes ved overtid. Men likte økningen i helgesatsen fra 40 til 52 kroner i timen. Utgjør i overkant av 4000kr på et år med tredje hver helg.
  3. §16: Smålig å fjerne skumringstillegget på helge og høytidsdager. Dette utgjør ikke så mange kroner, men prinsipielt er det vanskelig å godta.
  4. §17: Den betyr lite for oss, men jeg ville anbefalt staten å definere at dette skal avtales lokalt – kanskje kun med en henvisning til AML. Nå er det litt provoserende.

Vår umiddelbare analyse er at kompensasjonstilleggene ikke blir nevneverdig bedret. I tillegg fremstår statens krav som ulogisk. Det er belastende å jobbe ettermiddag på vanlige ukedager, men ikke på helge og høytidsdager?

Pensjon:

Statens formulering rundt utarbeidelse av ny pensjonsordning fratar oss muligheten til å bruke streik som et virkemiddel. Man kan derfor stille spørsmål forhandlingsgrunnlaget til Hovedsammenslutningene når ny tjenestepensjon skal forhandles.

B-lønnstabellen fjernes, men staten vil ikke fjerne taket på pensjonsgivende tillegg på 56 000,- Dette har tidligere vært knyttet opp til B- 70 på tabellen. Dette taket har ikke vært indeks regulert siden tidenes morgen og må løftes.

Den økonomiske rammen for oppgjøret på 2,4% er som forventet. Følger frontfaget, men gir ikke rom for å ta igjen nødvendig etterslep.

Fordelingen med 0,5% på dato 1. mai som generelt tillegg og med 2,3% på dato 1. juli i lokal pott blir vanskelig å godta uten de riktige virkemidlene.

Slik fordelingen ligger kan økonomien illustreres på følgende måte (gitt en grunnlønn på 400 000 kroner):

0,5% på dato. 1. mai: 400 000 x 1,005 = Ny grunnlønn 402 000 kr

Dersom vi, for eksempelets skyld legger til grunn en gjennomsnittslønn i kriminalomsorgen på 400 000 kr, kan potten til lokale forhandlinger gi et slikt utslag:

2,3% på dato 1. juli: 402 000 x 1,023 = Ny grunnlønn 411 246 kr

I forhold til eksempelet over så må dette tas for det det er, et eksempel. Det er viktig å presisere at det kun er den 0,5% per 1. mai som er garantert til alle. 2,3% per 1. juli i lokal pott vil i snitt gi alle ansatte i Kriminalomsorgen en økning på litt over 9000 kroner. Det betyr ikke at alle vil få det, noen vil få mer og noen vil få mindre. Det er opp til partene å forhandle om hvordan disse midlene skal fordeles.

 

Logo 1

 

 

 

 

Pin It

« »