KY sier JA til turnusflex

20. juni | Kategori: Slider | Skrevet av

Se filmen her (klikk på bildet):

Nei

 

 

 

 

 

Hva er turnusflex?

 
Etter at det ble gjort kjent at FAD og Hovedsammenslutningene ga avslag på søknad om å jobbe doble vakter, startet KY et arbeid med å se på muligheter for ansatte i turnus ift fleksibilitet. Arbeidet ble påstartet i september 2011.
Alle kriminalomsorgens enheter er døgnbaserte institusjoner som krever samme bemanning uansett om det er formiddag, ettermiddag, virkedag, helg eller helligdag. I tillegg ligger mange av kriminalomsorgens enheter på steder som gjør at mange arbeidstakere må pendle til og fra jobb. Alle som har jobbet turnus vet at det er vanskelig å kombinere dette med et godt sosialt liv utenfor jobben. At man på dager har fri når andre er på jobb veier ikke opp for å være på jobb når andre har fri. Samfunnet er i stor grad innrettet etter at de fleste jobber i tidsrommet 0700-1700 mandag til fredag.

 

Hovedtariffavtalen åpner for forsøksvirksomhet

Hovedtariffavtalen i staten åpner for at det kan etableres forsøksvirksomhet i virksomheten om avvik fra bestemmelsen om arbeidstid. Dette forutsetter enighet mellom partene. Søknad om slik forsøksvirksomhet må godkjennes av FAD og Hovedsammenslutningene. KY foreslo tidlig ovenfor KSF (KDI) å etablere en ”fleksitidsordning» for turnuspersonell som en forsøksordning i medhold av HTA § 7 nr 8. En slik avtale innebærer at det må gjøres avtale mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker.

 

Hva innebærer turnusflex?

Utgangspunktet for turnusflex var den gamle bytteordningen i kriminalomsorgen, satt i et system innenfor Arbeidsmiljølovens regler. Hensikten med turnusflex var å ivareta turnusarbeiderens behov for fleksibilitet slik at disse også kunne delta i et sosialt liv utenfor jobben.
Forslaget ble basert på ”Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten” og tilpasset behovene for turnuspersonellet i Kriminalomsorgen. Ukentlig arbeidstid skulle være innenfor gjeldene regelverk og dette skulle ikke føre til at man arbeider mer. Man skal fortsatt arbeide de samme timene, men tilpasse til tider som passer bedre for den tilsatte.
Ukentlig arbeidstid kan ikke overstige 54 timer og det må settes et tak på hvor mange +/- timer som kan overføres fra en turnusperiode til en annen. Det betyr videre at man opererer med en ordinær turnus som inneholder ordinære vakter, men at man kan jobbe dobbelt der det er behov. Daglig arbeidstid kan ikke overstige 15 timer (jfr. hviletid på 9 timer). Det må klart være et skille på hva som kan avtales som «fleksitid» og hva som faller inn under bestemmelsen om overtid. Forutsetningen for en slik løsning er at fravik på arbeidstidens lengde er frivillig fra arbeidstakers side.
I søknaden fra Ila ble det operert med arbeidstid inntil 14 timer og 20 minutter. Pauser og tiden før utlåsing og etter innlåsing ville utgjøre minst 1 time og 20 minutter, slik at arbeidstiden ville være under 13 timer. I tillegg kunne man også lagt opp til roligere eller annet arbeid deler av dagen.
Dette ville videre bety at man opererer med en ordinær turnus som inneholder ordinære vakter, men at man kan jobbe fleksibelt dersom den tilsatte ønsker det, og det godkjennes av arbeidsgiver i hvert enkelt tilfelle. Overtid kommer ikke inn i en slik avtale.

 

Prosessen frem til nå

Etter drøftinger i KSF (KDI) var det enighet om at kriminalomsorgen ved Ila fengsel skulle søke om turnusflex som en prøveordning i virksomheten. En forutsetning for at KSF ble med på dette var at KY og NFF hadde støtte fra sine Hovedsammenslutninger (YS-stat og LO-Stat). YS-stat så behovet for en slik fleksibilitet og var tydelige på sin støtte til KY.
På bakgrunn av ovennevnte utarbeidet Ila et forslag som var omforent mellom partene lokalt og sendte søknaden til FAD. Etter initiativ fra KY ble FAD og Hovedsammenslutningene invitert til Ila for å få «opplæring» i hva turnusflex ville innebære.
FAD og Hovedsammenslutningene ble ikke omforent om å tillate prøveordningen, og søknaden ble derfor avslått. YS-stat representerte et mindretall som argumenterte for at kriminalomsorgen skulle få innføre turnusflex som en prøveordning. KY vil presisere at vi er glad for å være medlem av en Hovedsammenslutning som tør å se fremover og ikke minst forsøke å være løsningsorientert i forhold til de utfordringer som er knyttet til arbeidstid.

Veien videre

KY har tatt saken opp med flere politikere på Stortinget. Forslaget har så langt blitt godt mottatt og det uttrykkes stor forståelse for fleksibilitet i arbeidstiden for turnusarbeidere.

Leder i KY-bladet nr. 3/2013:
Når LO mener at arbeidstakere ikke vet sitt eget beste
LO setter dagens Arbeidsmiljølov under press

 

NRK har de siste dagene tatt opp arbeidstidsstriden i Kriminalomsorgen i nyhetene. Arbeidsmiljøloven skal være en lov som verner tilsatte, og blant annet legger til rette for tilpasninger knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon. Enkelte ganger må det gjøres unntak fordi arbeidsoppgavene ikke lar seg gjøre innenfor rammene av arbeidsmiljøloven. Kriminalomsorgen har ikke tilstrekkelig antall tilsatte, og derfor er lengre vakter i helgene og en utvidet grense for overtid nødvendig. Arbeidsgiver har et behov som må dekkes – og da får de lov. Når tilsatte derimot har et behov settes foten ned. Hva er mest helseskadelig; unntak for å dekke arbeidsgivers behov? Eller unntak for å dekke arbeidstakers behov for å få hverdagene til å gå opp?

 

Bakgrunn for ”turnusflex”
Etter en ny særavtale om arbeidstid for Kriminalomsorgen i 2010 ble det stort fokus på arbeidstid, med den følgen at også en innarbeidet praksis i Kriminalomsorgen med ”doble vakter” forsvant. Mange tilsatte hadde lagt opp privatlivet etter denne praksisen, f.eks ved at mange pendlet.

 

Det var da på tide å tenke nytt. Vi måtte lage en fleksibel ordning for de tilsatte, men som var regulert og innenfor lovverket. Så tidlig som i 2011 startet Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) jobben med å få inn en forsøksordning, hjemlet i hovedtariffavtalen i staten, med ”fleksitidsordning” for turnuspersonell. Arbeidsmiljøloven sier at man som arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Det var enighet mellom arbeidsgiver og  organisasjonene både lokalt og sentralt. Vi ønsket en fleksibel arbeidstidsordning for turnuspersonell og gikk alle sammen inn for ordningen som var laget med utgangspunkt i fleksitidsavtalen i staten, som de fleste dagtidspersonell er omfattet av. Ordningen måtte videre godkjennes av FAD og Hovedsammenslutningene.

 

Et YS som støtter ”de på gulvet”
Troen på en løsning ble brått stoppet. Søknaden ble avslått. Selv om vi i Kriminalomsorgens Yrkesforbund  setter stor pris på at vi fikk støtte fra vår hovedsammenslutning YS, hjelper det mindre i hverdagen for medlemmene som opplever arbeidstidsordninger med liten fleksibilitet og et privatliv som ikke går opp.

 

Det er ikke snakk om å få tilbake noen ”bytteavtale” – det er snakk om å lage en fleksibel ordning for tilsatte innenfor gitte rammer. Det er ikke snakk om å jobbe intensivt i en periode for å ta seg lenger fri.  Ved å jobbe lenger en dag og heller ta fri en annen dag kan man få mulighet til å delta på fritidsaktiviteter med barn, fritidsaktiviteter for en selv eller andre behov som gir økt livskvalitet. En helt frivillig ordning for å gi fleksibilitet og mulighet til å forskyve arbeidstiden noe,for tilsatte som har behov for dette. Det vil lette privatlivet til mange av Kriminalomsorgens tilsatte i en hverdag som kan være krevende å få til å gå opp.

 

En arbeidsmiljølov som gir rom, blir satt under press
Vi har en arbeidsmiljølov som både verner og gir rom. Man kan søke om unntak og lage tilpassete ordninger, men ved at de skal godkjennes av FAD og hovedsammenslutningene har de fortsatt kontrollen. Det er ikke opp til den enkelte arbeidsgiver ute, noe som er viktig for å forebygge arbeidstidsbestemmelser som ødelegger arbeiderne. Men dette forutsetter at de som sitter i posisjon til å håndtere slike søknader om unntak også må evne å tenke moderne, samt sette seg inn i den enkelte virksomhets behov.

 

Når rommene ikke benyttes blir en viktig lov heller satt under press. En endring av dagens arbeidsmiljølov kan medføre at arbeidsgiver i større grad får styringsrett på arbeidstid, samt arbeidstidens lengde. Fordelen i dag er at unntakene er basert på frivillighet fra den enkelte arbeidstaker. Endringer i arbeidsmiljøloven kan også få konsekvenser for tariffavtalene både i offentlig og privat sektor.

 

Fleksibilitet for Kriminalomsorgens tilsatte er for mange et ”enten eller” for om de blir i etaten. I en etat med mangel på faglært arbeidskraft og mange som slutter, er dette utrolig viktig. Når virksomhetens og de tilsattes behov ikke blir imøtekommet, må man finne andre alternativ. Må vi virkelig presse vår arbeidsgiver for å få de til å presse videre oppover for å lage gode arbeidstidsordninger og en hverdag de ansatte kan leve med?

 

Kriminalomsorgens tilsatte har som samfunnsoppgave å passe på farlige fanger slik at disse under soning ikke utgjør en fare for samfunnet. Jeg finner det derfor provoserende når LO mener at de tilsatte i kriminalomsorgen ikke vet sitt eget beste og må vernes mot seg selv….

 

LO sa nei til kriminalomsorgen, nå sier kriminalomsorgen nei til LO!

 

Knut Are Svenkerud
Forbundsleder Kriminalomsorgens Yrkesforbund

 

 

 

 

 

 

 

 

Pin It

« »