På denne siden finner du:

  1. Hovedoppgjør
  2. Mellomoppgjør
  3. Sentrale forhandlinger
  4. Sentrale justeringsforhandlinger
  5. Lokale forhandlinger

 

1. Hovedoppgjør

Hovedtariffoppgjøret er annethvert år (partallår). Da forhandler KMD (Kommunal og moderiseringsdepartementet) med hovedsammenslutningene (YS, LO, UNIO og Akademikerene). Det blir da forhandlet om hele hovedtariffavtalen.

2. Mellomoppgjør

I oddetallsår er det mellomoppgjør, og det er i utgangspunktet kun de økonomiske satsene som er gjenstand for forhandling.

Fristen for å ha fullført forhandlingene er formelt 1. mai. Deretter har man tiden frem til 25. mai til evt. mekling, før man kan ta ut arbeidstakere i streik.  Mellom disse to lønnsoppgjørene er det fredsplikt. Dette innebærer at det ikke er lov til å streike eller iverksette andre organiserte aksjoner. Merk, det er tillatt med politiske streiker/ arbeidsnedlegging, men ikke tariffstreik.

3. Sentrale forhandlinger

I både hovedoppgjør og mellomoppgjør blir det først gjennomført sentrale forhandlinger. Da er det Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som forhandler med hovedsammenslutningene (YS Stat, LO Stat, Unio og Akademikerne). KY har da levert inn sine lønnskrav til YS Stat, og vil være representert «på bakrommet» i lønnsoppgjøret. Hvilke krav som er levert fra KY til YS-Stat er ikke offentlig informasjon, men KY har naturlig nok et sterkt fokus på førstelinjen. Dersom det ikke blir enighet mellom KMD og hovedsammenslutningene går forhandlingene til mekling. Dersom det heller ikke her blir enighet er streik virkemiddelet som brukes.

Arbeidskonflikter i staten

 

Streikehåndbok

I de sentrale forhandlingene bestemmer man også hvorvidt det skal være justeringsforhandlinger og lokale forhandlinger, og hvor store avsetningene til dette skal være.

3. Sentrale justeringsforhandlinger

Justeringsforhandlinger er sentrale forhandlinger om endringer av stillingskodenes lønnsplassering. Da kan også lønnsrammene og –spennene justeres. Forhandlingene foregår mellom  KMD og hovedsammenslutningene.

Virketidspunktet for resultatet av de sentrale forhandlingene er alltid 1.mai, for de sentrale justering og de lokale forhandlingene kan tidspunktet variere.

4. Lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger foregår på hvert enkelt forhandlingssted. Hva som er de lokale forhandlingsstedene avgjøres i de sentrale forhandlingene. Ved oppgjøret i 2016 ble lokale forhandlinger i Kriminalomsorgen flyttet til direktoratet, med mulighet for delegering.

Innsending av krav:

Ved de lokale lønnsoppgjørene kan ansatte i kriminalomsorgen sette frem lønnskrav. Dette kan gjøres individuelt eller som en gruppe. Hvem som helst kan fremme krav, men hvilke krav som blir tatt med i forhandlingene avhenger av hvor gode argumenter som foreligger. Man kan både kreve varige lønnstrinn, funksjonstillegg eller et kronebeløp.

Ved innsending av krav til lokale lønnsoppgjør kan det lønne seg å lese den lokale lønnspolitikken som gjelder for forhandlingsstedet. Det kan gi indikasjoner på hva som ønskes å legge vekt på og prioriteres.

Fagforeningene legger også fram krav i disse forhandlingene, så det kan være lurt å snakke med din lokaltillitsvalgte før du eventuelt sender inn krav.

Det er viktig at lønnsutviklingen skjer nedover i lønnstabellene (altså med opprykk i alternativ) og ikke med tilleggsansiennitet, da dette ødelegger mulighetene for en naturlig lønnsvekst.

Virkemidler, se HTA § 2.5.4