snømann(Nederst på siden finner du artikler fra KY-bladet vedrørende dette)

 

KY har de siste årene laget en oversikt over hvilke tillegg man får avhengig av hvordan man arbeider  i jula. Her kommer forklaring på hvordan man beregner tilleggene i jula 2015.

Hva regnes som «røddager»?

Hele røddager:              1. juledag, 2. juledag og 1. nyttårsdag er (i tillegg til 1.og 17. mai, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. og 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag) fridager såfremt tjenesten tillater det.

«Halve» røddager:         Fra kl. 12 på jul og nyttårsaften (samt onsdag før skjærtorsdag og pinseaften).

Til deg som arbeider

 

Arbeid på en av disse helligdagene godtgjøres med timelønn og et helligdagstillegg på 100%, i tillegg til godtgjørelse for ubekvem arbeidstid (jf. HTA §16). Dette tillegget innebærer at man får utbetalt fastlønnen som vanlig, i tillegg til timelønn tillagt 100%.

Eksempel:

En fengselsbetjent har en timelønn på 200 kr (kun et eksempel). Det vil si at man vil få utbetalt en timelønn a kr 200 + 100 % av en timelønn til som også er kr 200 kr, altså til sammen kr 400 kr pr arbeidet time. Så det vi internt kaller ”100%” er altså egentlig 200 % tillegg.  I tillegg kommer som sagt vanlig månedslønn og evt skumring-, natt og lørdag/søndagstillegg

3. påfølgende

Hvis en tjenestemann er satt opp på tjeneste mer enn to søn- og helligdager i strekk (her teller også høytidsaftenene med, jul- og nyttårsaften etter kl 12.00) skal tjenesten på de etterfølgende søn- og helligdagene godtgjøres med en ny fridag av minst normalarbeidsdags lengde (7,5 timer). En ordinær søndag teller alltid med i beregningen for påfølgende helligdager (f. eks. utløser arbeid søndag 20. desember, torsdag 24. desember og fredag 25. desember tredje påfølgende helligdag). Den nye fridagen skal gis innen oppgjørsperioden, som går fra den 20. en måned til den 19. neste måned (lønnsperioden for variable tillegg). Veileder arbeidstid presiserer videre at; «Med dagsverk av minst normal arbeidstids lengde menes en vakt uavhengig av vaktens lengde. Fritiden gis etter en dialog med den tilsatte, dersom enighet ikke oppnås gjelder arbeidsgiver styringsrett. Fritiden avvikles innen oppgjørsperioden. Dersom det er enighet lokalt mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver kan fritiden tas ut utenfor disse oppgjørsperiodene eller settes på timekonto.»

Hvis slik fri ikke kan gis, betales overtidsgodtgjørelse for arbeidet tid, av minst en normalarbeidsdags lengde (§7 Særavtale om arbeidstid i kriminalomsorgen) med 50% tillegg. Da veilederen i arbeidstid kom ut ble det presisert at dette er opphøyet overtidsgodtgjørelse, altså 100% (KY har tidligere oppgitt at dette er 50 % overtid). Dette betyr da timelønn tillagt 100% av timelønn, altså egentlig 200% tillegg. I tillegg kommer selvfølgelig vanlig månedslønn og evt. skumring-, natt og lørdag/søndagstillegg.

Dersom tredje påfølgende dag er en søndag, som ikke er helligdag, godtgjøres du med 50% av timelønnen, i tillegg til tillegg etter hovedtariffavtalen.

NB: Onsdag før skjærtorsdag teller ikke i 3. påfølgende, men det bryter heller ikke rekken dersom man har dager som teller i rekken for påfølgende i forkant og etterkant.

Jobber man flere høytidsaftener eller helligdager på rad utover dette vil man også få tilsvarende kompensasjon som 3.påfølgende(dvs. grunnlønn + 100% + 200%). Man snakker av og til om 4. og 5.påfølgende som en talemåte, men lønnsmessig får man ikke noe mer enn på 3.påfølgende.

Til deg som har turnusfri

Ved turnusfri på helligdager jf. HTA §14-5 skal det, der det er mulig, gis som en normalarbeidsdag ekstra fri innen oppgjørsperioden, som går fra den 20. en måned til den 19. neste måned. Der dette ikke er mulig skal overtidsgodtgjørelse utbetales etter HTA § 14 nr.5/Særavtalen §8. Det vil si timelønn tillagt 50% overtid, altså 150%. Dette gjelder ikke helligdager som faller på en søndag. I veileder arbeidstid har dette blitt presisert ytterligere;

«Merknad: Med dagsverk av minst normal arbeidstids lengde menes en vakt uavhengig av vaktens lengde. Fritiden gis etter en dialog med den tilsatte, dersom enighet ikke oppnås gjelder arbeidsgiver styringsrett. Fritiden avvikles innen oppgjørsperioden. Dersom det er enighet lokalt mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver kan fritiden tas ut utenfor disse oppgjørsperiodene eller settes på timekonto.» Oppgjørsperioden defineres som; «Fra den 20. i en måned til den 19. i neste måned.»

Overtid

Dersom du i utgangspunktet har fri på en rød dag, men tar på deg en overtidsvakt skal du fortsatt få en ny fridag eller utbetalt 7,5 time x 150% for fri på slik dag. I tillegg skal du ha timelønn tillagt 100% (overtidstillegg – ikke helligdagstillegg) fordi du arbeider. Ved overtidsarbeid bortfaller evt. nattillegg og tillegg etter §16. Overtid gir ikke 3. påfølgende.

Julen 2015

20.12 (søn) 21.12 22.12 23.12 24.12 25.12 26.12 27.12(søn) 28./29./30.12 31.12 1.1 …..3.1 (søn)
søndag som regnes med i 3.påfølgende hvis man jobber. Rød dag fra kl. 12. «Frikomp» hvis fri. Rød dag hele dagen. «Frikomp» hvis fri.  Rød dag hele dagen. «Frikomp» hvis fri. Søndag som teller i 3. påfølgende hvis man jobber. Den bryter 3. påfølgende dersom man har fri. Rød dag fra kl. 12. «Frikomp» hvis fri. Rød dag hele dagen. «Frikomp» hvis fri. Søndag som teller i 3. påfølgende hvis man jobber.

Søndag etter nyttår teller også med i 3. påfølgende, dersom man i tillegg jobber nyttårsaften og første nyttårsdag.

Nattevakter:

Dersom 3. påfølgende utbetales skal det utbetales overtidsgodtgjørelse for arbeidet tid – av minst normal arbeidsdags lengde (7,5 time). Det vil si at dersom man arbeider på en rød-dag som gir 3. påfølgende, men under 7,5 time (eks. ved nattevakter hvor f.eks. 3 timer er i inneværende døgn), skal man likevel ha godtgjørelse for 7,5 time (7×200%) for dette døgnet. Dette kalles ofte utfyllende tid.

Jobber man både natt til og natt etter en helligdag med 3. påfølgende slås disse timene sammen. Dersom man f.eks skal få 3. påfølgende for nattevakt (kl. 21-7) nyttårsaften og 1. nyttårsdag skal ha 7,5 time 200% for de 3 timene man jobber kvelden på nyttårsaften, deretter 7 +3 timer 200% for 1. nyttårsdag og 7,5 time for de 7 timene man jobber på morgenen 2. nyttårsdag.

200% = timelønn tillagt 100% (i tillegg til grunnlønn)

150% = timelønn tillagt 50 % (i tillegg til grunnlønn)

50% = et tillegg på 50% i tillegg til grunnlønnen. Her gis ikke timelønnen en gang til i tillegg.

Til deg som tar deg fri

Dersom du som jobber turnus har vakt en av disse dagene, men får fri i tidsrommene som utløser helligdagstillegg, skal det ikke trekkes i timer eller grunnlønn – du mister kun tilleggene. Dette bryter likevel med rekken av påfølgende, og «tellingen» begynner derfor på nytt på neste søndag/helligdag.

 Byttevakter

Når det gjelder byttevakter, enten med anstalten eller andre tjenestemenn er ikke reglene like klare. Veileder arbeidstid sier at «Kompensasjon etter SAK § 7 om tredje påfølgende, SAK § 8 om fridag etter turnus samt tidskompensasjon etter SAK § 4 nr. 2 gis etter opprinnelig oppsatt arbeidsplan». Dette er kanskje ikke klart nok. Dersom man tar seg «helligdagsfri», er det lite naturlig å få 3. påfølgende. Dersom man derimot bytter fra kveldsvakt til tidligvakt på en og samme helligdag er det urimelig at man mister 3. påfølgende. Vær på den sikre siden og avklar dette før du bytter.

Tillegg etter HTA utbetales for faktisk tjeneste. Tillegg etter SAK utbetales for turnus. Det er ikke mulig å bytte seg fra eller til tredje påfølgende eller 7,5 time 50%.

 Hvorfor?

Dette høres kanskje litt rart ut. Skal man få ekstra fri eller penger for å ha fri på en helligdag? Men i grunnen er det ganske logisk. Dagtidsansatte har fri med lønn på disse dagene. Dersom du arbeider og tar deg fri skal du ikke trekkes i lønn eller timer – likt dagtidsansatte. Siden det i utgangspunktet ikke er tillatt å jobbe flere søndager og helligdager på rad (jf. arbeidsmiljøloven) er dette derfor et unntak fra arbeidsmiljøloven som kompenseres med en ny fridag, eller penger dersom man ikke har mulighet til å gi ny fridag.

Dersom du har fri blir du «snytt» for en fridag som dagtidsansatte har, og skal da få en ny. Dette da fridagene normalt skal ligge til lørdag og søndag. Siden arbeidsgiver ofte ikke kan gi slik fri innen kort tid, blir man kompensert med penger.

Artikkel "juletilleggene i praksis" fra KY bladet desember 2015

Artikkel «juletilleggene i praksis» fra KY bladet desember 2015

artikkel helligdagskomp, des 2015

Artikkel «Generelt om helligdagskompensasjon jul og nyttår» fra KY bladet desember 2015

 

 

 

 

 

 

 

 

GOD JUL

 

Her kan du lese artikkelen fra jula 2014 (inneholder mange eksempel)