Streik?

21. mai | Kategori: Siste nyheter | Skrevet av

Når kan man streike?

Arbeidslivet reguleres i stor grad av tariffavtaler (en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og fagforening) som regulerer lønns- og arbeidsvilkår. Avtalen gjelder for 2 år av gangen. Mellom forhandlingene er det en gjensidig fredsplikt. Det vil si at konflikter må løses uten bruk av kampmidler. Dersom en konflikt skulle oppstå i perioden, finnes andre regler for hvordan dette skal håndteres, eksempelvis mekling eller arbeidsretten.

Det kan gjennomføres sympatiaksjoner og politiske demonstrasjonsaksjoner, men det foreligger bestemte vilkår for dette.

I forbindelse med forhandlingene om ny tariffavtale kan arbeidskamp benyttes som et lovlig virkemiddel dersom ikke konflikten kan løses på annen måte, vanligvis gjennom forhandlinger og evt. megling. Formålet er da å sette motparten i en «økonomisk tvangssituasjon» for å presse frem en løsning. Streik (arbeidstakerne legger ned arbeidet) er vanligvis virkemiddelet som benyttes her. Arbeidsgiver kan benytte lockout (arbeidsgiver stenger arbeidstakerne ute fra arbeidet).

Hvordan ta ut noen i streik?

For å benytte «kampmidler» må hovedtariffavtalen være sagt opp og gyldighetstiden må være utløpt. Meklingsfristen må også ha gått ut. Arbeidsgiver må være varslet om hvilke områder som skal tas ut i streik, med 14 dagers varsel. Her holder det at man varsler om hvilke virksomheter, eks. Kriminalomsorgen, som skal tas ut. Minst 4 dager før eventuell streik starter, må man varsle om hvilke konkrete tilsatte som skal tas ut i streik.

Dersom man ønsker å trappe opp streiken ved å ta ut ytterligere arbeidstakere i streik må dette varsles til arbeidsgiver med 4 dagers frist. De må da vite hvilke arbeidstakere som skal tas ut. Selv om meklingsfristen har gått ut kan Riksmekleren, når som helst, kreve at partene møter til fortsatt mekling.

Hvorfor tas ikke alle ut i streik?

Målet med streiken er som sagt å ramme motparten, og ikke befolkningen ute i gatene. Det er hovedsammenslutningene (for oss, YS Stat) i samråd med foreningene (KY) som beslutter hvilke av våre medlemmer som skal tas ut i streik. Dersom store samfunnsmessige interesser står på spill, eller det er fare for liv og helse, kan det bli vedtatt en tvungen lønnsnemd. Da bringes tvisten inn for rikslønnsnemda uten partenes samtykke, og det blir nedlagt forbud mot streik og lockout. Dersom man ikke ønsker en rask tvungen lønnsnemd er det derfor viktig å tenke over hvem man tar ut i streik. Dersom YS Stat og KY eksempelvis hadde tatt ut alle fengselsbetjenter i en region hadde situasjonen blitt så ekstrem at en tvungen lønnsnemd antagelig hadde kommet umiddelbart. Det er også viktig å tenke på ivaretakelse av de som skal tas ut i streik, slik at de får en så positiv opplevelse som mulig, av noe som egentlig er negativt.

Arbeidsgiver har også mulighet til å søke om dispensasjon fra streikeuttaket for enkelte personer, f.eks hvis det kan avverge fare for liv og helse.

Lønn

Under en eventuell streik stopper arbeidsgiver lønnen til arbeidstakerne som er tatt ut i streik. Organisasjonene betaler streikebidrag til de streikende, tilsvarende deres nettolønn. Dersom man, på forhånd, har tatt ut ferie eller permisjon i tidsrommet for streik, gjennomføres dette som planlagt.

Hva med de som jobber?

I utgangspunktet er YS Stat med tilsluttede organisasjoner i konflikt med Staten dersom man ikke oppnår enighet under mekling. Selv om kun noen fysisk er tatt ut i streik, utsettes alle møter etter Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver til etter konflikten er ferdig. Eventuelle møter i f.eks tilsettingsråd og arbeidsmiljøutvalg går som normalt. Ved streiken i 2012 fikk fengslene som var ute i streik, Bjørgvin og Evje, god støtte fra kollegaer rundt om i landet med hilsninger som «Takk for at dere går i krigen for oss» osv. Dette samholdet under en eventuell streik er veldig viktig for KY.

Hvis noen på en enhet er tatt ut i streik, kan ikke resterende tilsatte ta over de streikendes arbeid, men kun gjøre det de ordinært var satt til å gjøre. Normalt vil øverste leder samt personalansvarlig være fritatt for å streike. Øverste leder vil kunne ta over oppgaver de streikende normalt skulle utført. I kriminalomsorgen kan eksempel på dette være at øverste leder (fengselsleder) må gå nattevakt på fengslet for å ivareta den bygningsmessige sikkerheten.

 

Vil du lese mer om dette?

 

Streikehåndbok

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Pin It

« »