VARDENE MÅ TENNES!

14. oktober | Kategori: Siste nyheter | Skrevet av

 

Et av landets tidligste varslingssystemer, vardene, må atter tennes. Det er grått allerede, men horisonten er bekmørk.
Et skadeskutt og slitent folk må igjen møte et stort slag.

Et dårlig manus til en enda verre film? Nei, for oss er det dagens realitet. Vi, de slitne og skadeskutte ansatte i Norges Kriminalomsorg anser at det kommende Statsbudsjett er nok et stort slag vi må gjennom. Det er ikke et slag vi anser at vi kommer til å vinne. Vi håper bare at vi ikke mister for mange av våre kamerater i kampen.

Det har allerede vært mange slag, og vi har mistet mange av våre venner. Vi som er igjen kjemper fortsatt, men vi begynner å bli alvorlig slitne. Hvordan vil det kommende slaget slå ut for oss?

Vi kjemper daglige slag for alle i dette landet. Vi er de som holder ut drittslenging, slag, spytting og trusler. Vi står i kampen hver eneste dag! Mange mener at dette er noe vi må holde ut. Noe som er en del av jobben.
Ja, vi regner med å måtte tåle mye. Og det har vi gjort i mange år! Men, det er ikke dette vi kjemper for. Ikke det vi har utdannet oss til! Vi forstår at det av og til vil skje, men utviklingen skremmer oss!
Vi snakker om at det enkelte steder er en dobling i antallet vold/trussel hendelser. Vi ønsker å gjøre jobben vår. Vi ønsker å komme trygt hjem hver dag. Vi ønsker å ikke måtte lyve for de som venter på oss hjemme! Med dagens tilstander er det mange som sliter med dette….

Vi vil tenne vardene! For å si fra at vi må ha hjelp. Noen må komme og hjelpe oss i vår daglige kamp!!

For det er ikke bare vår kamp…. Vi kjemper daglig for et tryggere samfunn. For de innsatte. For ofrene. For de der ute på gatene. For de der hjemme. Men nå trenger vi støtte i kampen. Vi som står i den, og har stått i den over lenger tid, begynner å bli alvorlig slitne.

Nok er nok!

Vi har prestert over evne i så mange år! For hva? For vår egen stolthet og tro på jobben vi gjør. Fint lite annet. Ingen klapp på skuldra. Ingen fanfare og fine taler fra våre ledere. Verken i linja eller fra våre folkevalgte.
Det vi får er stadig verre forhold å kjempe kampen under.
Ja, det bygges en del nye kamparenaer. Men hva hjelper det når de som skal jobbe der forsvinner? Hvert år forlater tiår, for ikke å si hundreår, med verdifull erfaring fra oss. De orker ikke å stå i kampen mer. Nye kamerater blir utdannet, kun for å møte en usikker fremtid. Fast stilling for de nyutdannete begynner å nærme seg en utopi… Vi utdanner folk for å stå i køen på NAV. Det er nok av stillinger, men hva hjelper det når det ikke er penger til lønn? Ikke er penger nok til en forsvarlig hverdag for oss som står i kampen?

Vår dugnadsånd er slutt. Nå er det nok!!

Vi vil tenne vardene!

Vi vil rope et varsko!

Hvis vi legger ned vår kamp, hvis ingen vil kjempe mer?

Er det noen som vil savne oss?

Vi er slitne og vi trenger hjelp!

Vi vil tenne vardene!

 

(skrevet av KY-medlem)

 

 

Pin It

« »