Enighet i oppgjøret i staten

Det blir igjen likelydende avtaler i staten, det er sikret gode muligheter for en solid lønnsvekst gjennom avsetning til lokale forhandlinger og et veldig bra løft for de turnusansatte gjennom høyere ubekvemstillegg, sier KYs forbundsleder Tor Erik Larsen i en første kommentar etter at YS Stat og Staten landet på en forhandlingsløsning etter lange og krevende forhandlinger langt på overtid fredag formiddag.

Enigheten i staten gir det resultatet at de fire hovedsammenslutningene YS Stat, Unio, Akademikerne og LO Stat får helt likelydende tariffavtaler. De fire hovedsammenslutningene har hatt ulikelydende tariffavtaler siden 2016 som har ført til lønnsskjevheter og begrensede muligheter for utvikling av tariffsystemet i staten. Denne forhandlingsløsningen gir gode muligheter for en videre utvikling av statens lønnssystem og gir økte muligheter for staten som attraktiv arbeidsgiver.

Som innen andre forhandlingsområder har tariffoppgjøret i staten en ramme på 4,4 %. Det er på nivå med frontfaget og kommunene. Med en anslått prisvekst på 3,2 % gir denne rammen reallønnsvekst som er i tråd med frontfaget. Det vil gi en reell økonomisk bedring for alle statsansatte i 2026.

Teknisk er imidlertid 1,7 % av rammen allerede gitt gjennom lønnsøkningen i 2025 (det såkalte «overhenget»). Videre er det en rekordhøy «glidning» i staten på 0,8 % (lønnsvekst gjennom nyansettelser og ved særskilte forhandlinger). 0,1 % går til en økning i fellesbestemmelsene (turnustillegg – mer om dette rett nedenfor, samt økning i mulighet for lån i Statens pensjonskasse).

4,4 % i ramme for oppgjøret

– 1,7 % i overheng (lønnsøkning bestemt i fjor, virkning for perioden 1.1– 30.4)

– 0,8 % i glidning (lønnsvekst utenfor det sentrale oppgjøret)

– 0,1 % økning i fellesbestemmelsene (turnustillegg i denne omgang)

= 1,8 % i tarifftillegg (den reelle lønnsveksten fra 1. mai etter forhandlingene)

Tarifftillegget per dato 1. mai utgjør en helårsvirkning på 2,7 % siden forhandlingene er for resten av året (8 måneder). Ny tariffavtale trer som kjent i kraft med virkning fra 1. mai.

Partene er enige om at det ikke gis generelle tillegg dette året, men derimot at lønnsøkningen i sin helhet skal skje gjennom lokale forhandlinger. Det avsettes derfor 2,7% av lønnsmassen til lokale forhandlinger i virksomheten. De lokale forhandlingene for alle statens virksomheter skal avsluttes innen utgangen av oktober måned. Forbundsleder Larsen er trygg på at lokale forhandlinger er en god løsning. – Vi har gjennom de senere årene vist at vi som forbund er godt rustet til å gjennomføre lokale lønnsforhandlinger til det beste for våre medlemmer, sier han etter at meklingen i staten førte til en enighet nær 10 timer på overtid.

Forhandlingene sentralt endte med en økning i fellesbestemmelsene som gir de turnusansatte et solid løft i ubekvemstilleggene. En turnusansatt i kriminalomsorgen vil bare ved økningen i turnustilleggene få inntil 10 000 kroner mer som kompensasjon for arbeid utenfor normalarbeidstiden. Helgetilleggene økes fra kr. 65,- til kr. 84,- per time og skumringstillegget går opp fra kr. 25,- til kr. 40,- per time.
Gjennom økning i tariffavtalens punkt om boliglån for statens ansatte gis det nå mulighet for lån inntil 2,8 millioner kroner, mot tidligere 2,3 millioner.

Nå er det opp til oss på virksomhetsnivå å forhandle til det beste for våre medlemmer og øvrige ansattes i kriminalomsorgen, utdyper forbundslederen videre om forhandlingsresultatet. 2,7% per 1. mai innebærer at gjennomsnittlig opplevd lønnsøkning etter de lokale forhandlingene vil være rundt 17 000,-. Denne summen er på linje med forhandlingsresultatet i de andre sektorene i arbeidslivet.

Vi kommer tilbake med mer informasjon om tariffoppgjøret i staten og rundt gjennomføringen av lokale lønnsforhandlinger i kriminalomsorgen.