Kriminalomsorgen bryter arbeidsmiljøloven – forbundet avviser avtale om utvidet overtid 

Overtidspraksisen i kriminalomsorgen er et brudd på arbeidsmiljøloven og et klart tegn på strukturelle utfordringer i virksomhetens rekrutteringsstrategi.

Kriminalomsorgens Yrkesforbund uttrykte sammen med de andre organisasjonene i forhandlingsmøte 17. juni at vi ikke kunne inngå ny avtale om utvidet overtidsarbeid med virkning fra 1. juli. Begrunnelsen for å ikke inngå ny avtale om utvidet overtid er at den både må ses i sammenheng med forhandlingene om ny arbeidstidsavtale og at den må vurderes opp mot rekrutterings- og bemanningssituasjonen. 

Antallet brudd på arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser gikk ned i første halvår 2026 sammenlignet med tidligere rapporteringen. Likevel er det grunn til å tro at utfordringene rundt arbeidstidslovgivingen fortsatt er store. Manglende oppdekning av vakter og brudd på arbeidstidslovgivningen er tegn på formidable utfordringer knyttet til håndtering av tjenesten, mener forbundsleder Tor Erik Larsen. 

Når avtalen om utvidet overtid som ble inngått 27. november 2025 ikke ble forlenget betyr det at arbeidsgiver må søke nye løsninger på behovet for mannskap for å løse arbeidsoppgavene. Forbundslederen mener bemanningssituasjonen må tas tak i, og det må sikres tiltak for å bedre situasjonen på kort og lang sikt. 

– Vi kan ikke leve med den situasjonen vi har. Det kan ikke karakteriseres som noe annet enn et uforsvarlig arbeidsmiljø. Som statlig virksomhet påhviler det kriminalomsorgen et særlig ansvar for å følge lovgivningen og ikke basere seg på unntak. 

Det kan også diskuteres om kriminalomsorgens ansatte – og spesielt de ansatte i førstelinjen – har et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø når arbeidsgiver må basere driften på unntak fra eller brudd på arbeidsmiljølovgivningen. 

Dersom de ansatte ikke har et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø, så bryter arbeidsgiver åpenbart arbeidsmiljøloven. Det er en situasjon arbeidsgiver må ta tak i. Avtaler om utvidet overtidsarbeid har vært en sovepute for arbeidsgiver i årevis, sier forbundets spesialrådgiver Thomas Lind, som har lang erfaring med kriminalomsorgens håndtering av arbeidstidsutfordringer – både fra arbeidsgiversiden og fra fagforeningens ståsted. 

Den formidable bruken av overtid er et tegn på at man benytter ansattes ekstraarbeid som en strukturell erstatning for et behov for en høyere grunnbemanning. 

– Det er åpenbart at kriminalomsorgens enheter er underbemannet i forhold til behovet på tjenestelistene. Sånn har det vært i årevis, men situasjonen har kanskje ikke vært så tydelig som den nå er. Med de utfordringene kriminalomsorgen har med å beholde, men også rekruttere til førstelinjearbeid blir belastningen med overtidsarbeidet større enn det vi nok har sett på lenge, sier Lind. 

Forbundsleder Larsen mener kriminalomsorgens store benyttelse av overtid en klar dokumentasjon på at grunnbemanningen er for lav. 

– Vi må få inn flere ansatte for å dekke den bemanningen som enhetene har behov for, sier forbundslederen. Å basere seg på at ansatte skal jobbe inntil 300 timer overtid i året er ikke levedyktig over tid. Overtidsarbeid i denne utstrekningen er en belastning som kan utfordre den enkeltes helse. 

– Det er åpenbart at kriminalomsorgens ansatte har ulike forutsetninger for å jobbe overtid. Selvfølgelig er det store individuelle forskjeller på hvor mye overtid de ansatte kan jobbe. Noen kan ikke eller ønsker ikke å jobbe overtid i det hele tatt, mens andre nå er sinte fordi de ikke kan jobbe mer. Dette er vanskelig for en fagforening. Vi ønsker å ivareta både de som ikke ønsker å jobbe ekstra og de som vil ha den ekstra inntekten. Men vi må understreke at det er den faste, avtalte arbeidstiden som må være utgangspunktet. Overtid skal være ekstraordinært. Vi må passe på at arbeidet ikke brenner ut folk, kommenterer forbundets regionstillitsvalgt i sørvest, Erling Rafoss.

Overtidsarbeid må egentlig påregnes i alle ansettelsesforhold. Det kan være nødvendig med mye overtid i perioder, men når hyppigheten øker eller en omfattende bruk varer over lang tid, øker risikoen for både helseproblemer, sikkerhetsutfordringer og redusert produktivitet.

De viktigste farene ved omfattende bruk av overtid er:
Økt tretthet og utmattelse: Lange arbeidsdager og for lite hvile gjør det vanskeligere å opprettholde konsentrasjon og energi.

Feil og ulykker: Tretthet svekker oppmerksomhet, reaksjonsevne og dømmekraft, noe som øker risikoen for arbeidsulykker – spesielt i yrker med maskiner, kjøring eller andre risikofylte oppgaver.

Stress og psykiske plager: Mye overtidsarbeid over tid kan bidra til stress, irritabilitet, angst, søvnproblemer og utbrenthet.

Fysiske helseproblemer: Langvarig overtidsarbeid er forbundet med økt risiko for blant annet høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer og muskel- og skjelettplager.

Dårligere balanse mellom arbeid og fritid: Overtid kan gå ut over familieliv, sosialt liv og muligheten til å restituere.

Redusert produktivitet: Selv om flere arbeidstimer kan gi mer arbeid utført på kort sikt, vil effektiviteten ofte falle når man blir sliten.

Arbeidstilsynet

Organisasjonene har et stort ansvar for å påtale den formidable bruken av innleid arbeidskraft og overtid i kriminalomsorgen. KY er tydelige på at ansettelser skal være faste og at antallet fast ansatte skal være tilpasset virksomhetens drift

Forbundet mener arbeidet må kunne pålegges slik at overtiden begrenses. Det må dessuten sørges for at ansatte som hovedregel har tilstrekkelig med pauser og nok hviletid mellom arbeidsøkter. Reglene om arbeidstid og overtid i arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalen skal følges.

Arbeidsgiver har et ansvar for å rette oppmerksomheten mot risikofaktorer som tegn på tretthet og stress. Bruken av overtid må risikovurderes og det må tilrettelegges for et forsvarlig arbeidsmiljø slik at en unngår for høy arbeidsbelastning.

– Der er vi ikke nå, sier forbundslederen. Vi har ikke nok fast ansatte for å løse virksomhetens behov. Kriminalomsorgen baserer seg på midlertidig ansatte og overtid for å løse samfunnsoppdraget. Kort sagt er det sånn at overtid kan være nødvendig i enkelte situasjoner, men regelmessig eller omfattende overtidsarbeid kan ha betydelige konsekvenser for helse, sikkerhet og arbeidskvalitet dersom det ikke håndteres på en forsvarlig måte. Kriminalomsorgens bruk av overtid har vært i strid med premissene i arbeidsmiljøloven over mange år. Nå måtte vi sette ned foten for den fortsatte bruken av utvidet overtid. Så må vi ta tak i eksepsjonelt høye bruken av midlertidig ansettelser. Den er åpenbart i strid med statsansatteloven. Ansettelser i kriminalomsorgen skal være innenfor lov- og avtaleverket – og arbeidstakerne skal behandles på en god og ryddig måte. Det er vårt fremste oppdrag som representanter for en fagforening.