Oppstart for de lokale lønnsforhandlingene i Kriminalomsorgen

Vi er innstilte på å gjøre tiltak i disse lokale forhandlingene for å bøte på den bemannings- og kompetansemangelen som gjør seg gjeldende i Kriminalomsorgen, sier forhandlingsleder Thomas Lind.

Når det gjelder fengselsbetjenter er det spesielt alarmerende. Vi har en økning i antall ansatte som mangler godkjent utdanning og det snakkes om at mange vurderer å forlate yrket. Staten som arbeidsgiver har til dels gjort oss til tapere i tariffoppgjørene. Det må vi rette opp i de kommende forhandlingene innenfor vår egen virksomhet, kommenterer Gjert Tore Gjertsen, regionstillitsvalgt i Vest og medlem av forhandlingsutvalget.

Gjertsen etterlyser handling fra arbeidsgiver. Kriminalomsorgen preges av festtaler og flotte lovnader. Vi trenger konkrete tiltak for å beholde den kompetansen våre tjenestemenn innehar. Grunnutdanningen gir nå studiepoeng og våre nyutdannede har kompetanse som er attraktiv også for andre. Kriminalomsorgen har hatt rekrutteringstiltak tidligere, men det har stort sett gått på antallet aspiranter. Nå bør det kanskje være på tide å se om ikke lønn kan ha en effekt, sier Gjertsen.

Lind deler Gjertsens oppfatning, men peker på at utfordringene rundt bemanning av Kriminalomsorgens enheter er sammensatte.

– Vi kan sørge for at arbeidsvilkårene for tjenestemennene er bedre og at bemanningen heves. Situasjonen i fengslene er nå spesielt fortvilende for mange. Mange opplever dessuten at kjøpekraften er betydelig forverret og ser seg derfor om etter andre alternativer. Staten som arbeidsgiver må ta et ansvar og signalisere at arbeidstakernes kompetanse verdsettes. Kriminalomsorgen har dessverre begrensede muligheter for å benytte lønn som virkemiddel, men vi kommer til å peke på alt det handlingsrommet som ligger der i de kommende forhandlingene.

Gjert Tore Gjertsen legger til at ansatte i fengslene er utsatt for en betydelig belastning, noe dagens situasjon med økning i voldshendelser og trusler viser.

Våre ansatte i førstelinjen må få vite at staten som arbeidsgiver setter pris på deres kompetanse og arbeidsinnsats. Lønn er et av virkemidlene for å vise anerkjennelse. Et annet virkemiddel kan være særaldersgrense. Det er unektelig litt spesielt at ansatte i forsvaret og politiet har lavere særaldersgrense enn fengselsansatte.

Gjert Tore Gjertsen

Særaldersgrense er selvfølgelig et anliggende for staten og hovedsammenslutningene, men belastningen tjenestemennene kjenner på kroppen er et soleklart tema for Kriminalomsorgens parter. Arbeidsbelastning må og vil nok bli et tema under de lokale lønnsforhandlingene, fortsetter Thomas Lind.

Forbundsleder Tor Erik Larsen sparer ikke på kraftsalvene når han blir bedt om å kommentere mannskapsutfordringene i etaten

– Den sittende regjeringen kom med mye kritikk av den forrige regjeringen rundt håndtering av Kriminalomsorgen, men den har selv skylapper i møte med bemanningsproblemene i Kriminalomsorgen og det kan få store konsekvenser over tid, sier Larsen.

Larsen mener bemanningsutfordringene i Kriminalomsorgen må møtes med tiltak fra regjeringens side.

– Bemanning av statlige etater er et ansvar for regjeringen. Jeg forventer at justis- og beredskapsministeren gjør etaten i stand til å oppfylle samfunnsoppdraget med et tilstrekkelig antall kompetente medarbeidere. Dersom det er utfordrende å rekruttere og beholde medarbeidere må lønn benyttes som et virkemiddel.

De kommende lokale lønnsforhandlingene i Kriminalomsorgen har en ramme på 0,85 % med virkning fra 1. mai. Arbeidsgiver kan – etter bestemmelser i hovedtariffavtalen – velge å legge til ekstra midler til forhandlingene.

Det er ikke spesielt vanlig at arbeidsgivere i staten velger å legge til ekstra midler under lokale lønnsforhandlinger. Til det er normalt sett statlige budsjettrammer for stramme og Kriminalomsorgens økonomiske situasjon er som kjent noe anstrengt. Det er imidlertid en mulighet for at det kan gis lønnstillegg også utenom de lokale lønnsforhandlingene denne høsten ved gjennomføring av større såkalte 2.5.3 – forhandlinger i forkant av de lokale forhandlingene. Som eksempel kan det nevnes at det ble gjennomført en ganske omfattende 2.5.3 – forhandling i tollvesenet nylig som ga et vesentlig tillegg til flere ansatte. Mer informasjon om dette kan leses på Norsk Tollerforbund sin nettside her

– Et ekstraordinært tillegg utenom de lokale forhandlingene kan være et godt virkemiddel for å løfte enkelte grupper, spesielt i situasjonen som vi har nå med en relativt begrenset avsetning til lokale lønnsforhandlinger, sier Thomas Lind. Potten til de lokale lønnsforhandlingene er i overkant av 20 millioner. Dette er ikke spesielt mye midler å fordele på i underkant av 5000 ansatte i Kriminalomsorgen som er tilknyttet tariffavtalene mellom staten og de to hovedsammenslutningene YS Stat og LO Stat. De to andre hovedsammenslutningene Unio og Akademikerne forhandler om en vesentlig større gjennomsnittlig avsetning, men der har ikke medlemmene allerede fått lønnstillegg i det generelle oppgjøret.

I hovedoppgjøret ble staten og hovedsammenslutningene enige om en ramme på 3,84 %. Resultatet innebar en lønnsøkning på minst 10 000 kroner for alle forbundets medlemmer. Stillingskode 1408 førstekonsulent fikk også et ekstra lønnstrinn i de sentrale forhandlingene. Dessuten ble de sentrale parter enige om en økning i turnustilleggene som ikke gir en uvesentlig lønnsvekst. Likevel er selvfølgelig utfordringene inn mot forhandlingene særdeles store på grunn av den rådende økonomiske situasjonen med prisveksten på særlig strøm, drivstoff og matvarer. Det er grunn til å anta at forhandlingene kan bli kompliserte siden mange grupper av medarbeidere vil ha store krav overfor arbeidsgiver. I tillegg har selvfølgelig Kriminalomsorgens fagforeninger ulike interesser å ivareta i forbindelse med forhandlingene.

De lokale lønnsforhandlingene i Kriminalomsorgen skal i utgangspunktet avsluttes innen utgangen av oktober måned. På grunn av omleggingen til nytt lønnssystem i staten og utfordringer for arbeidsgiversiden med å produsere det nødvendige statistikkgrunnlaget til forhandlingene er det svært sannsynlig at fristen for å gjennomføre forhandlingene vil bli utsatt.

– Kriminalomsorgens Yrkesforbund har forventninger om at de grupper i etaten der det er utfordringer rundt rekruttering av nye medarbeidere og ved å beholde nødvendige kompetanse skal prioriteres. Det innebærer at noen vil oppleve at de ikke får lønnstillegg i de lokale forhandlingene, mens andre igjen vil kunne få et betydelig lønnsløft. Imidlertid bør det ikke reises for store forventninger siden det ikke er en spesielt høy avsetning til de lokale lønnsforhandlingene i år, sier forbundets nestleder Sven Erik Rath i en kommentar.

Forbundet starter sin prosess knyttet til de lokale forhandlingene med regionale samlinger for lokallagsledere i ukene 34 og 35. På de regionale samlingene diskuteres ønsket innretning og profil for de lokale lønnsforhandlingene. Det er i all særdeleshet håndteringen av grupper som diskuteres på regionale tariffsamlinger. Medlemmer bør ta kontakt med sin lokalforening forut for de regionale samlingene dersom det er spesielle temaer de mener bør tas med inn i de regionale diskusjonene.

Tariffsamling region Nord	22.-23. august
Tariffsamling region Sørvest	24. august
Tariffsamling region Øst	24. august
Tariffsamling region Sør	31. august
Tariffsamling region Vest	30.-31. august
Sentral tariffsamling m/vara	1.-2. september

I slutten av uke 35 møtes de regionale forhandlingsutvalgene, forbundets sentralstyre og det sentrale forhandlingsutvalget til tariffpolitisk seminar på Gardermoen. Her diskuteres forbundets krav inn i de lokale forhandlingene. Samlingen avsluttes med vedtak om forbundets krav på vegne av større grupper av ansatte i Kriminalomsorgen.

På tariffsamlingene diskuterer de tillitsvalgte tariffpolitiske utfordringer, blant annet med utgangspunkt i forbundets tariffpolitiske dokument som er lenket på medlemssidene (krever innlogging).

De regionale samlingene og det sentrale tariffseminaret er viktige arenaer for å diskutere forbundets kortsiktige og langsiktige mål innen tariffpolitikken. Forbundet har en egen lønnspolitikk som skal revideres i forkant av de lokale lønnsforhandlingene. Sentralstyret er organet som formelt sett fatter vedtak om det forbundets lønnspolitikk og krav inn i forhandlingene, men det er lokalforeningene som gjennom deltakelse på regionale samlinger og på det sentrale tariffseminaret avgjør hvilke målsetninger forbundet skal ha for de kommende forhandlingene. For å sikre bredest mulig deltakelse rundt tariffpolitikken er det viktig at medlemmer gir innspill til sin lokalforening rundt lønn og arbeidsvilkår og momenter som forbundet bør fokusere på i de kommende forhandlingene.

For mer informasjon om gjennomføringen av de lokale forhandlingene og eksisterende lønn og arbeidsvilkår kan forbundskontoret kontaktes.