Utfyllende informasjon om hovedtariffoppgjøret i Staten

Årets hovedoppgjør endte med en ramme på 3,84% med virkningstidspunkt fra 1. mai. YS Stat fikk med dette resultatet gjennomslag for kravet om et bedre resultat enn i frontfaget, som endte på 3,7%

Den enkeltes lønnsvekst blir dessverre ikke på 3,84% og det skyldes de to omtalte faktorene overheng og glidning. Les mer om hva overheng, glidning, årslønnsvekst mm er på YS Stats faktaside om lønn her
Den reelle lønnsveksten for ansatte, som avtalt mellom de sentrale parter i staten, varierer fra 3,2% i lønnstrinn 19 til 1,7% i lønnstrinnene 65 og over.

Isolert sett er årets lønnsoppgjør i staten et veldig godt oppgjør, men det vil være en utfordring for de aller fleste at den generelle prisveksten er urovekkende høy. Denne utviklingen vil være en del av diskusjonen inn mot de lokale forhandlingene i Kriminalomsorgen, kommenterer KYs forhandlingsleder Thomas Lind.

Et gledelig forhandlingsresultat er endringene i fellesbestemmelsenes § 15. I tillegg til krone- og prosenttillegget på lønnstabellen resulterte nemlig hovedoppgjøret i en vesentlig økning i turnustilleggene i tariffavtalen. Det såkalte skumringstillegget økte fra 15 til 25 kroner og helgetillegget fra 55 til 65 kroner. Disse økningene beregnes som en lønnsvekst på om lag 1,2%. Denne avtalte økningen gir turnusansatte en god del ekstra i ubekvemstillegg i løpet av et år. Spesielt de som jobber i turnusordninger med lite eller ingen natt-tjeneste vil merke denne økningen positivt.

Som følge av oppgjøret gis også alle ansatte med stillingskode 1408 førstekonsulent 1 lønnstrinn. At førstekonsulentene gis lønnsvekst i et sentralt oppgjør handler om likelønn. Blant førstekonsulentene er kvinner i stort flertall og et ekstra lønnstillegg for denne gruppen gis for å sørge for en utjevning av lønnsforskjeller mellom kjønnene. I Kriminalomsorgen betyr dette at nær sagt alle ansatte i EK og en del ansatte i friomsorgen for øvrig, men også i fengslene, vil få lønnsopprykk både med det generelle tillegget og et ekstra lønnstrinn.

I oktober måned skal det forhandles om ytterligere lønnsvekst i Kriminalomsorgen som en del av de lokale forhandlingene slik som hovedtariffavtalen legger opp til. Til disse forhandlingene er det avsatt 0,85% av lønnsmassen. Beregningen av lønnsmassen er ikke gjort, men det vil nok være i overkant av 20 millioner kroner til fordeling i disse forhandlingene.

Forhandlingene om ny hovedtariffavtale ble preget av diskusjoner om et nytt og forenklet lønnssystem. Det nye lønnssystemet for statens ansatte har vært diskutert av og på gjennom flere år, men nå er det oppnådd enighet om et modernisert og forenklet lønnssystem. Det nye lønnsstigesystemet vil føre til at flere får ta del i faste ansiennitetsopprykk.

Dagens lønnsrammesystem har over tid utviklet seg til å ikke fungere slik det var ment, med automatiserte lønnstrinnsopprykk. Manglende vedlikehold over tid har gjort systemet utdatert og som en konsekvens av dette har vi fått stadig flere direkteplasserte. Dette var bakgrunnen for at partene ønsket å fremforhandle et nytt system. Staten og YS Stat/LO Stat var på forhånd enige om at et bærende prinsipp i en ny ordning skulle være at de stillinger som plasseres på lønnsstige skal gis ansiennitetsopprykk og ikke være direkteplassert.

Det nye systemet vil fungere slik at dagens hovedlønnstabell beholdes og vil være utgangspunkt for både minstelønn og startlønn. Startlønn i den enkelte stillingskode er basert på godskrivningsreglene i HTA § 5 og individuelt fremforhandlet lønn.

Det nye lønnssystemet innebærer at dagens lønnsrammer erstattes med to nye lønnsstiger på henholdsvis 10 og 16 år. Det nye lønnsplanheftet viser hvilke stillinger som skal plasseres i kort og lang stige. Lønnen vil hvert år stige med 1,1% pr. år på den korte lønnsstigen. På den lange lønnsstigen vil lønnen stige 1,1% pr. år de første ti år og deretter så 0,55% pr. år de siste seks år.

Årlig ansiennitetsopprykk beregnes av årslønn, og kommer i tillegg til regulering av lønn etter hovedtariffavtalens kapittel 2 (sentrale tillegg og lokale forhandlinger). YS Stat har kommentert at dette etter deres syn vil gi en forbedring av dagens system. Enn så lenge og før vi har innplassert ansatte i de aktuelle lønnsstigene er det vanskelig å si noe om de konkrete effektene av disse endringene i Kriminalomsorgen, men umiddelbart tror jeg at ansatte som står lenge i samme stilling vil tjene vesentlig mer på denne ordningen enn i dagens rammesystem sier Lind om det nye systemet som skal iverksettes.

Tidligere har ansienniteten avgjort hvor man ble innplassert på den aktuelle lønnsrammen. Nå blir det ansiennitet i den aktuelle stilling. Dette betyr at ansienniteten den enkelte har ved ansettelse vil avgjøre startlønnstrinn.

KY kommer tilbake til mer utfyllende informasjon om det nye lønnssystemet.