På denne siden finner du:
1. Budsjettfordelingsmodellen
2. Budsjettdrøftinger lokalt
3. Velferdsmidler
1. Budsjettfordelingsmodellen:

Hvor mye penger som tildeles Kriminalomsorgen kommer fram i statsbudsjettet hvert år. Deretter fordeles pengene ut til regionene etter drøftinger med organisasjonene sentralt.

Budsjettfordelingsmodellen er en modell som beskriver hvordan midlene i kriminalomsorgen deles ut til regionene. Kriteriene er pr. i 2013 delt inn i 6 grupper:

  • Høy sikkerhet kat. 1 – Forvaring
  • Høy sikkerhet kat. 2 – Halden + rusmestringsenheter (høy og lav sikkerhet)
  • Høy sikkerhet kat. 3 – Høyt sikkerhetsnivå
  • Lavere sikkerhet kat.1 – Lavere sikkerhet, EK, overgangsboliger
  • Lavere sikkerhet kat 2 – Frigangsplasser, skogsforlegning

Kriteriene som sier hvor tungt hver gruppe skal vektes er bygget opp rundt: Kapasitet, friomsorgen. Geografi, bygningsmasse og enhetsstruktur. I tillegg ses det på antall soningsdøgn. Den tar ikke hensyn til bemanning. Dette beskriver kun hvordan pengene deles ut til regionen, ikke hvordan regionen fordeler pengene videre til anstaltene. Regionen fordeler pengene videre medfølgende et disponeringsskriv. Dette angir blant annet budsjettrammen, resultatkrav, mål og prioriteringer, samt rapporteringskrav.

Dersom dette ikke sendes ut til tillitsvalgte automatisk bør tillitsvalgte etterspørre dette.

2. Budsjettdrøftinger lokalt

Tidsfrister

Når det gjelder budsjett skal budsjettfordelingsforslag sendes arbeidstakerparten/ tillitsvalgte i godt tid og senest 5 virkedager før drøfting igangsettes. Dette skal skje i god tid før vurderinger og innspill oversendes overordnet nivå (HA§15 med tilpasningsavtale).

Gjennomføring av drøfting:

HA §11, pkt. 4 sier arbeidsgiver skal sørge for at organisasjonene, ved kompliserte saker, får hensiktsmessig faglig innføring.

Når foreløpig statsbudsjett er klart bør dette gås gjennom med partene lokalt, for så å gi tilbakemeldinger til regiondirektøren. Den offisielle budsjettdrøftingen skjer først når endelig tildelingsbrev og disponeringsskrivet foreligger.  Tildelingsbrevet kommer fra KSF til regionene, mens disponeringsskrivet kommer fra regionene og ut til enhetene. Når regionene fordeler pengene videre, gjøres det litt forskjellig, men det mest vanlige antas å være «historisk kost» – altså at man bygger på fjorårets budsjett og justerer for endringer og lønn/prisvekst.

Viktig å tenke på

Når man skal drøfte budsjett lokalt er det lurt å sitte med fjorårets regnskap og sammenligne.

  • Still spørsmål til det som ikke samsvarer.
  • Tenk på alt du vet om som kommer av utgifter og alt enheten kunne tenke seg å få gjennomført. Hva er målet med driften dette året?
  • Budsjettet til arbeidsdriften skal dekke råvarer/ maskiner og innsattes arbeidspenger for de som arbeider i verksdriften.
  • Rammen er fast og veldig mye av det går til lønn – man kan altså få store avvik dersom man budsjetterer feil, samt at man har kun en liten pott å dekke et overforbruk med.  Lønn skal budsjetteres etter nettolønn i lønnstabellene, samt arbeidsgiveravgift (altså ikke pensjon).
  • Har man budsjettert med lønn til alle faste stillinger, samt overtid/ vikarer? Kommer noen stillinger til å holdes vakant?
  • Andre store poster på budsjettet er strøm, husleie til statsbygg, kjøkkendrift/ mat og dagpenger til innsatte.
  • Hvordan er sykefraværet? Er det høyt korttidsfravær?
  • Er det tatt høyde for kurs og opplæring av ansatte? Samt vikarutgifter ifm dette?
  • Tenk på hvem ansattmassen er;
    • Alder (unge ansatte går opp i lønn oftere)
    • Stillinger
    • Småbarnsforeldre (høyere fravær grunnet barns sykdom?)
    • Gravide (tilrettelegging?)
  • Hvor vil man?

Refusjoner/ ekstrabevilgninger

Gjennom året kommer blant annet refusjoner (syke og fødselspenger) og ekstrabevilgninger gjennom revidert nasjonalbudsjett, og resultatet av lønnsoppgjøret – noe som gjør at budsjettallene ikke nødvendigvis stemmer overens med det man vil få av penger. Det som er viktig å vite er at disse midlene fordeles jevnt/ etter størrelse – ikke etter utgifter akkurat denne enheten har hatt. Dvs. at dersom man f.eks har høyt sykefravær er det ikke sikkert man får refundert alle utgifter.  Der samme gjelder dersom veldig mange på enheten fikk tillegg ved lønnsoppgjøret. Refusjonene bør i utgangspunktet tilsvare kostnader til vikarer.

Regnskap

Regnskapet gjelder fra 1.1. til 31.12. Enhetene må melde inn tall til regionen tidligere enn dette, og noe vil derfor komme på neste års regnskap. Det er ikke tillatt å «manipulere» fakturaene slik at de har kortere betalingsfrist enn normalt, for å få de gjeldende på inneværende år.

I forbindelse med lønnsoppgjøret kommer en ekstrabevilgning som dekker dette.

Omdisponeringer mellom lønn og drift skal drøftes, dersom dette blir nødvendig gjennom året.

3. Velferdsmidler

Bruk av velferdsmidler skal forhandles mellom partene (HA §13). Disse midlene skal ikke brukes på driftsvarer, da det er ting arbeidsgiver skal dekke.