Bachelorpåbygg i straffegjennomføring

Vi har tatt en prat med et av våre medlemmer som har fullført bachelorpåbygg i straffegjennomføring og dermed var det første kullet som fikk bachelorgraden.

Navn: Lisa Blunck
Alder: 31 år
Utdanning: Jeg tok fengselsbetjentutdanningen i 2014-2015. Deretter studerte jeg ledelse innenfor risiko, sårbarhet og beredskap ved Høgskolen i Innlandet. Etter å fullført bachelor i straffegjennomføring startet jeg på enkeltemnet «Isolasjon».
Tillitsverv: Medlem av sentral valgkomité, styremedlem regionutvalget i Øst og styremedlem i lokalforeningen i Romerike fengsel.

Hvorfor søkte du opptak til bachelorpåbygg i straffegjennomføring?
Jeg hørte om utdanningen allerede da jeg var aspirant på KRUS, men da var det fortsatt noen år til bachelorstudiet skulle se dagens lys. Jeg har alltid vært opptatt av å være faglig oppdatert og liker å tilegne meg ny kunnskap. Høsten 2018 annonserte KRUS for at man kunne søke bachelorpåbygg. På samme tid ble det besluttet at syv fengsler skulle legges ned og flere ansatte i kriminalomsorgen ville bli overtallige. I den forbindelse ble det gjennomført kompetansekartlegging av ansatte for å vurdere hvem som skulle få være med videre. Timingen for å starte på enda et studie kunne ikke vært dårligere, likevel innså jeg viktigheten av å tilegne meg mest mulig relevant kompetanse slik at jeg ville stå bedre rustet i fremtidige omstillinger. Til tross for at det tidvis var krevende med full jobb og to studier har jeg ikke angret på at jeg grep muligheten og startet på studiet som skulle gi meg en bachelorgrad i straffegjennomføring.

Hvilket utbytte fikk du under studiet og hvorfor?
Mye av det vi lærte om var kjent kunnskap men likevel var det nyttig med faglig oppdatering, ny motivasjon og å møte andre studenter fra fengsler og friomsorg over hele Norge. Jeg tror mange kan si seg enige i at utdanning og faglig påfyll gjennom kurs og studier bidrar til engasjement og ny giv. Likevel var det å møte så mange dyktige medstudenter med ulik erfaring og kompetanse som ga meg mest utbytte. Lunsjen og pauseprat på KRUS, samtalene under hotellfrokosten og de faglige diskusjonene under middagen etter endt forelesning var kanskje noe av det som engasjerte mest og ga meg følelsen av at jeg tok del i noe viktig og nyskapende i etaten. Det tror jeg vi alle kjente på og dette var ofte temaet i de uformelle samtalene.

Vil bachelorpåbygget utgjøre en forskjell i jobben som fengselsbetjent? Vil du si at utdanningen er yrkesrelatert? For min egen del utfører jeg jobben på samme måte som før jeg tok bachelorstudiet, men jeg føler meg kanskje noe mer faglig trygg og oppdatert. Jeg har knyttet kontakt med mange flinke og engasjerte ansatte i fengsel og friomsorg som jeg anser som viktig i en tid med stadig omorganisering. Vi er en liten etat og nå som enhetene blir færre men større blir samarbeidet viktigere enn noen gang. Når ulike enheter og kulturer slås sammen er det viktig at vi har den samme faglige tilnærmingen og at vi kan lære av hverandres erfaring og kompetanse, slik at vi kan møtes på en felles faglig plattform. Jeg tror forøvrig studiet er viktig for kriminalomsorgens mål om en sømløs straffegjennomføring. I tillegg både tror og håper jeg at utdanningen bidrar til å åpne nye dører innad i etaten, samtidig som jeg synes kriminalomsorgen har for få karrieremuligheter og at kompetanse og utdanning ikke verdsettes lønnsmessig, hvilket jeg kommer tilbake til senere.

Utdanningen er definitivt praksisnær og tanken er nok at studentene skal ta med seg det de lærer ut i yrkeslivet og bidra til et faglig løft i organisasjonen. Likevel er det ofte slik at ressurser i form av økonomi og bemanning setter kjepper i hjulene for oss. Det samme med bygningsmasse, organisering og ikke minst organisasjonskultur. Etter min oppfatning er kriminalomsorgen som etat “tungrodd”. Med det mener jeg at etaten ikke er klar for et slikt faglig løft enda, begrunnet med stadig mindre bevilgninger og mer fokus på kostnadseffektiv soningsgjennomføring. Likevel håper jeg at flere gjennomføringer av bachelorstudiet og fortsatt utvikling av fengselsbetjentutdanningen vil bidra til at etaten fornyer seg og står bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer.

Hvordan synes du studiet var lagt opp? Er det noe som kunne vært annerledes?
Påbygningsstudiet er på deltid over to år med fire semestre. Hvert semester gir 15 studiepoeng. Det var lagt opp med tre fysiske samlinger i hvert semester, som i semester tre og fire ble omgjort til digitale samlinger. Studiet var lagt opp til at studentene måtte påregne betydelig grad av egenstudier både før, etter og under samlingene. Samlingene (før covid-19) omfattet en kombinasjon av forelesning, diskusjon, muntlige og skriftlige oppgaver individuelt eller i gruppe. Hovedtyngden lå på forelesninger hvorav de fleste ga rom for diskusjon og totalt sett hadde studiet varierende arbeidsmetoder.

Veiledere og fagansvarlige var engasjerte og det var tydelig at det var stort for dem å endelig komme i gang med studiet og bidra med sin kompetanse. Spesielt var det andre semesteret spesielt godt lagt opp, med god variasjon i undervisningsmetoder. Dette takket være dyktige og engasjerte veiledere/ansvarlige for andre semester. Emnet var veldig “fengselsfokusert” hvilket jeg anser som positivt. Samtlige studenter på påbygningsstudiet har erfaring fra straffegjennomføring og jeg tror det oppleves ekstra engasjerende å snakke om noe som interesserer og som man kan kjenne seg igjen i. Både aspiranter og bachelorstudenter stiller spørsmål ved hvorfor mye av pensumet til KRUS er hentet fra NAV, helsesektoren eller andre sosialfaglige profesjoner som vi fengselsbetjenter ikke kjenner oss igjen i. Det er ikke alltid lett å trekke paralleller mellom andre profesjoners yrkesutøvelse og vår egen, og jeg tror at man underveis i bachelorstudiet må være åpen for at man skal lese en del pensum som ikke er direkte “fengselsrelatert” men som likevel kan være nyttig i vårt arbeid.

Jeg kan ikke sette fingeren på noe som burde vært annerledes. KRUS var ydmyke og åpne for tilbakemeldinger etter hver samling. Vi hadde medvirkning til hvordan samlingene og studiet ble lagt opp og selv om ikke alt var mulig å gjøre noe med var KRUS lydhøre for hva vi hadde å si. Dekanen var flink til å følge opp og ga uttrykk for at hun brydde seg om vårt ve og vel og ønsket at vi skulle få best mulig utbytte av studiet. Mye av det vi påpekte ble endret på underveis og jeg tror kommende studenter har hatt god nytte av at det første kullet evaluerte praktisk talt alt som ble gjort underveis.

Hvordan fungerte veiledningen på studiet?
Vi mottok tilbakemeldinger på skriftlige oppgaver underveis, men en kort tilbakemelding kan ikke sammenlignes med veiledning. Da vi skrev bacheloroppgaven ble det satt av et visst antall veiledninger til hver student eller gruppe, men tiden for oppgaven var knapp og veiledningen ble begrenset til noen få timer i løpet av semesteret. I tillegg ble den for de fleste gjennomført digitalt siden fysiske samlinger ble avlyst som følge av covid-19. Gitt at studiet er samlingsbasert og på deltid i tillegg til at samtlige studenter har erfaring fra etaten tenker jeg at veiledningen som KRUS tilbyr er tilstrekkelig. Likevel savnet flere av oss bedre kvalitet på tilbakemeldingene vi fikk underveis, blant annet på skriftlig arbeid. Studiet var helt nytt for oss alle og det var ikke alltid like lett å forstå om man gjorde en god nok innsats.

Hvilket valgfrie emne valgte du og hvorfor?
Jeg valgte emnet “Veiledning i kriminalomsorgen” i den tro at det skulle handle om veiledning av blant annet innsatte og kolleger og gi pedagogisk kompetanse. Ansatte i kriminalomsorgen har veiledningsplikt og veiledning er noe vi i varierende grad, både bevisst og ubevisst daglig benytter overfor innsatte og kolleger. Sett bort ifra aspirantveiledning opplever jeg at veiledningskompetanse og kulturen for å drive målrettet veiledning er fraværende i kriminalomsorgen. Dessverre for min del handlet emnet i all hovedsak om aspirantveiledning, men jeg fikk likevel et brukbart utbytte. Selv om jeg ikke veileder aspiranter tenker jeg at noen av metodene og pedagogikken jeg lærte også kan brukes på andre enn aspiranter. Jeg satte stor pris på bekjentskapene jeg knyttet med andre studenter og det veide opp for den til dels manglende motivasjonen jeg tidvis opplevde under dette semesteret.

Hva tenker du om nåtiden og fremtidens fengselsbetjentutdanning?
Jeg tenker at nåtidens fengselsbetjentutdanning har et høyt nivå og opplever at både aspiranter og de som er ferdigutdannet tilfører kunnskap og nytenkning i en ellers til dels tungrodd etat. Dette tyder på at fengselsbetjentutdanningen er god som den er, men vi må ikke la det bli en hvilepute. Samfunn, kriminalitet og krav fra politisk hold vil alltid være i forandring og vi må belage oss på endringer i innsattgruppen, færre ressurser, økende effektivisering og stadig omorganisering. Mange nyutdannede er innforstått med dette, gjerne i form av utsagn som “det er ikke sikkert du får jobb når du er ferdig”. Med det bør vi kanskje vurdere om vi utdanner for mange fengselsbetjenter med tanke på hva vi har å tilby dem når de er ferdig utdannet?

Om fremtidens kriminalomsorg tenker jeg at vi på sikt må bli en treårig utdanning på bachelornivå, lik som i politietaten. Utfordringen kan være at søkertallet faller når man under utdanningen ikke lenger er lønnet som aspirant og at søkermassen blir en del yngre. Likevel er dette noe politiet har håndtert og selv om mange av de nyutdannede i fremtiden vil bli yngre enn de er nå vil det fortsatt være mange ansatte som er både voksne og eldre. Fremtiden vår er unge, engasjerte fengselsbetjenter som er motivert til å være lenge i yrket og jeg ser derfor ikke på en treårig ulønnet utdanning som et problem. Utover dette har det jo også vært snakk om å slå sammen KRUS og PHS og til dette vil jeg si at det kan være positivt å hente kompetanse og erfaring fra hverandres yrkespraksis, men at det finnes for lite informasjon om disse forslagene og at det dermed er vanskelig å uttale seg om det på nåværende tidspunkt.

Ditt bachelorkull var på mange måter «prøvekaniner» og de første studentene på bachelorpåbygget. I dag utgjør ikke bachelorpåbygget noen lønnsmessige justeringer. Hvordan tenker du at kriminalomsorgen og tariffpartene bør ivareta ansatte uten studiepoeng og ansatte med fullført bachelor lønnsmessig i fremtiden?
På den ene siden er jeg opptatt av at man skal belønnes for utdanning og kompetanse siden dette ofte krever mye tid, energi og penger. Ansatte med lang utdanning får ofte dårligere lønn enn ansatte med lite utdanning og lang arbeidserfaring når man regner lønnstrinn ut fra ansiennitet. På den andre siden er jeg til dels enig med noen av kollegene mine som sier at det er urettferdig hvis ansatte med bachelorutdanningen skal få høyere lønn. Dette er begrunnet med at det foreløpig er et studie med få plasser og høyt snitt, ergo vanskelig for mange å komme inn. Likevel konkluderer jeg med at man bør belønnes for å ta videreutdanning siden jeg selv vet hvor krevende det er med 50% studiebelastning eller mer i tillegg til 100% jobb.

Det er lite fokus på kompetansebasert lønn i staten og for få stillingskoder i bruk i kriminalomsorgen. Arbeidsgiver bør få øynene opp for mer differensiering slik at flere tar etter- og videreutdanning. Ved å lønne de med ekstra kompetanse vil man øke ansattes motivasjon til utdanning og kompetanseheving, samtidig som høyere lønn og flere karrieremuligheter bidrar til at ansatte velger å bli i kriminalomsorgen fremfor å søke seg ut av etaten.

Hvordan ble undervisning, veiledning og eksamener administrert når koronaen var et faktum?
Jeg tror ikke KRUS var forberedt på den store helomvendingen som måtte til for å få gjennomført studier for både studenter og aspiranter da omfanget av covid-19 situasjonen ble et faktum. Hvilket er forståelig siden KRUS stort sett har erfaring med at alle studier, kurs og undervisning vanligvis foregår med fysisk oppmøte. Kvaliteten på samlingene ble etter min mening kraftig redusert, spesielt siden jeg setter stor pris på å møte andre mennesker og ha muligheten til å diskutere innholdet som fremlegges. Dette i tillegg til at forelesningene blir noe helt annet for den som foreleser når han/hun ikke har publikum tilstede. Kravene om oppmøte ble også vanskelig å opprettholde med digitale samlinger, og selv opplevde jeg at noen av samlingene måtte utgå til fordel for jobb. Jeg hadde en arbeidsgiver som i starten av covid-19 situasjonen hadde stort behov for bemanning. Samlingsdagene ble derfor brukt til å bidra i “dugnaden” på jobb med mange og lange vakter fremfor å sitte hjemme å løse teoretiske oppgaver på egenhånd. Jeg tror dessverre at situasjonen bidro til at studenter mistet motivasjon og prestert dårligere enn de vanligvis ville gjort, det gjaldt definitivt meg. Likevel skal KRUS ha ros for blant annet å ha lempet på krav om oppmøte og ha forståelse for at situasjonen har vært utfordrende for studentene.

Eksamenene ble for min del ikke nevneverdig annerledes. Samtlige arbeidskrav og eksamener var skriftlige innleveringer og ble løst på samme måte som de ville blitt gjort om det ikke hadde vært restriksjoner. Eksamensformene varierer avhengig av hvilket enkeltemne man velger i tredje semester. For noen av de andre valgfagene ble eksamensform endret og det ble gjennomført heldigitalt.

Avslutningsvis vil jeg anbefale mine kolleger å ta studiet hvis muligheten byr seg. Det er aldri for sent å søke videreutdanning og hvis du tror du er for gammel så er du sannsynligvis den som har mest erfaring å bidra med. De formelle kravene har endret seg betraktelig de siste årene, men studiet vil bidra til at du lærer å formulere deg bedre skriftlig og sette ord på den tause, uuttalte og viktige kunnskapen mange besitter. Har du nylig gått ut av KRUS og føler deg skolelei er det lurt å søke påbygningsstudiet mens du fortsatt har studieteknikken i behold. Som jeg nevnte tidligere i artikkelen var det mine medstudenter som ga meg det største utbytte og jeg håper at fremtidige bachelorpåbygg-kull blir en like god blanding av “unge og gamle” fra “land og strand” med varierende bakgrunn, kompetanse og erfaring.

Likevel må du være bevisst på forventningene om egeninnsats og at det til tider kan være vanskelig å kombinere med full jobb. Heldigvis har vi gode retningslinjer for tjenestefri og jeg opplever at arbeidsgivere har blitt flinkere til å legge til rette for at studentene gis tid til å studere. Dessverre finnes det ingen lovnader om bedre lønn selv om man tar bacehelorpåbygg men jeg er sikker på at KY vil fortsette sitt gode arbeid til Kriminalomsorgens lønnspolitikk slik at både uformell og formell kompetanse belønnes. Avslutningsvis vil jeg minne om KY’s studiefond som tilsatte i kriminalomsorgen med 3 års medlemskap kan søke om for å få dekket deler av sine studieutgifter.