Oppstart for de lokale lønnsforhandlingene i kriminalomsorgen

De lokale lønnsforhandlingene for Kriminalomsorgen startet formelt sett tirsdag med forberedende møte og forhandlinger om etatens lønnspolitikk

 – Den økonomiske situasjonen gjør de lokale forhandlingene som den avsluttende delen av årets lønnsoppgjør ekstra utfordrende. Jeg har likevel forventninger om at arbeidsgiver er interessert i et oppgjør som bidrar til å løse de utfordringer vi har med å beholde kompetanse i etaten. For det er gjennom innsatsen til dyktige medarbeidere Kriminalomsorgen er i stand til å levere gode og trygge resultater i forhold til samfunnsoppdraget på kort og lang sikt, sier Thomas Lind som er forhandlingsleder for KY.

Under et lønnsoppgjør vil grupper naturlig nok sammenligne seg med andre yrkesgrupper og peke på resultater oppnådd innen ulike sektorer. Det er flere grunner til at lønnsnivået i Norge varierer en del. Dette skyldes først og fremst at vi har ulike tariffområder. Vi har ulike bransjer, sektorer og jobber. Noen er typiske sesongjobber, mens andre er helårsjobber. Innen noen sektorer er behovet for faglært kompetanse stort, mens man innen andre yrker ikke trenger noen spesiell fagopplæring. Innen arbeidslivet handler det vel så mye om tilbud og etterspørsel som utdanning og kompetanse.

De fleste har nok merket seg lønnskravet til flyteknikerne i årets oppgjør, men også flygeledere og heismontører er eksempler på yrkesgrupper som har hatt en god forhandlingsposisjon som følge av et udekket behov for kompetanse. Samtidig har vel de fleste registrert at det er stor mangel på arbeidskraft innen både opplæring og helse i Norge uten at disse gruppene har fått de store lønnsløftene de siste årene. Lærdommen må være at det ikke nødvendigvis er sammenfall mellom mangel på arbeidskraft innen en sektor og gode lønnsoppgjør. Likevel er det et vesentlig poeng for KY i disse forhandlingene at arbeidsgiversiden må ta innover seg at vi må adressere utfordringene vi har med å beholde kompetanse. En av måtene vi kan håndtere utfordringene på er å se på lønnsnivået i etaten, sier Lind.

Det er stor etterspørsel etter arbeidskraft i Norge for tiden og mange arbeidsgivere sliter med å skaffe arbeidstakere. Det er viktig at også ansatte i Kriminalomsorgen er klar over at de kan kreve høyere lønn enn de minstesatsene som er forhandlet frem i statens tariffavtale og gjennom de særavtaler vi har i Kriminalomsorgen, poengterer forhandlingssjefen i KY.

I de lokale lønnsforhandlingene kan alle ansatte med fastlønn kreve lønnsøkning. Dette følger av hovedtariffavtalens bestemmelser. Timebetalte er med andre ord ikke en del av oppgjøret, men et forhandlingsresultat kan likevel gi lønnsøkning til denne gruppen om partene blir enige om det.

Kriminalomsorgens sentrale parter har satt fristen 30. september for innlevering av individuelle krav til årets lokale lønnsforhandlinger. Forbundet vil også vedta krav på vegne av større grupper etter den sentrale tariffsamlingen på Gardermoen kommende uke.

For mer informasjon om prosess for de lokale lønnsforhandlingene etter hovedtariffavtalens punkt 2.5.1 kan det rettes en henvendelse til det regionale forhandlingsutvalget som ledes av de respektive regiontillitsvalgte eller til forhandlingsleder Thomas Lind. Spørsmål rundt utforming av krav og mulighetsrommet ved de lokale lønnsforhandlingene bør rettes til lokalforeningen.