Hva innebærer det nye lønnssystemet?
Dette er bakgrunnen for at partene i staten ønsket å fremforhandle et nytt lønnssystem
Spørsmålene har vært mange og avklaringene fortsetter å komme inn, men hovedpunktene rundt det nye lønnssystemet er klare. Her finner du trolig svar på de fleste spørsmålene du har om det nye lønnssystemet.
Først og fremst bør vi vel adressere hvorfor vi har fått et nytt lønnssystem. Det tidligere lønnsrammesystemet utviklet seg over tid til å ikke fungere etter intensjonen med automatiserte lønnstrinnsopprykk. Lønnsrammesystemet var ment å skulle vedlikeholdes gjennom såkalte sentrale justeringsforhandlinger, men fraværet av slike forhandlinger gjorde etter hvert systemet helt utdatert og som en konsekvens av dette ble stadig flere arbeidstakere direkteplasserte i lønnsrammene. Denne direkteplasseringen i lønnsrammer medførte at arbeidstakeren gikk glipp av de automatiske ansiennitetsopprykkene, stikk i strid med den opprinnelige tanken med lønnsrammesystemet.
Dette var bakgrunnen for at partene i staten ønsket å fremforhandle et nytt system. Staten og hovedsammenslutningene var før årets forhandlinger om hovedtariffavtalen enige om at et bærende prinsipp i en ny ordning skulle være at arbeidstakere plassert på lønnsstige må gis automatiske lønnsøkninger gjennom ansiennitetsopprykk. Dessuten er det et mål at færrest mulig av arbeidstakerne på lønnsstige skal være direkteplassert. Det nye lønnsstigesystemet vil medføre at flere får ta del i faste ansiennitetsopprykk. Partene i staten har kalt forhandlingsløsningen med lønnsstige for et system for fremtiden.
Lønnsrammene er borte
De gamle lønnsrammene er nå borte. Tidligere var det slik at en arbeidstaker i stilling omfattet av lønnsrammesystemet ble innplassert i et alternativ i lønnsrammen basert på tjenesteansiennitet og lokal lønnspolitikk. Lønnsrammesystemet sikret arbeidstakere forutsigbar lønnsutvikling basert på tjenesteansiennitet. I korte trekk innebar systemet at en arbeidstaker var sikret lønnsutvikling bare ved å bli eldre. Det var store forskjeller mellom lønnsrammene. For eksempel ga lønnsramme 21 topplønn ved 10 års tjenesteansiennitet mens en arbeidstaker måtte nå hele 28 års tjenesteansiennitet for å nå topplønn i lønnsramme 39. Denne forskjellen kan ses tydelig nedenfor.
LR 21 | 0 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 20 | 24 | 28 |
3 | 39 | 40 | 41 | 42 | 43 | 44 | 48 | |||||||||||||
4 | 40 | 41 | 42 | 43 | 44 | 45 | 49 | |||||||||||||
5 | 41 | 42 | 43 | 44 | 45 | 46 | 50 | |||||||||||||
6 | 42 | 43 | 44 | 45 | 46 | 47 | 51 | |||||||||||||
7 | 43 | 44 | 45 | 46 | 47 | 48 | 52 | |||||||||||||
8 | 44 | 45 | 46 | 47 | 48 | 49 | 53 | |||||||||||||
9 | 45 | 46 | 47 | 48 | 49 | 50 | 54 | |||||||||||||
10 | 46 | 47 | 48 | 49 | 50 | 51 | 55 | |||||||||||||
11 | 42- |
LR 39 | 0 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 20 | 24 | 28 |
3 | 33 | 34 | 35 | 36 | 37 | 38 | 39 | 40 | 44 | |||||||||||
4 | 34 | 35 | 36 | 37 | 38 | 39 | 40 | 41 | 45 | |||||||||||
5 | 35 | 36 | 37 | 38 | 39 | 40 | 41 | 42 | 46 | |||||||||||
6 | 36 | 37 | 38 | 39 | 40 | 41 | 42 | 43 | 47 | |||||||||||
7 | 37 | 38 | 39 | 40 | 41 | 42 | 43 | 44 | 48 | |||||||||||
8 | 38 | 39 | 40 | 41 | 42 | 43 | 44 | 45 | 49 | |||||||||||
9 | 39 | 40 | 41 | 42 | 43 | 44 | 45 | 46 | 50 | |||||||||||
10 | 40 | 41 | 42 | 43 | 44 | 45 | 46 | 47 | 51 | |||||||||||
11 | 42- |
Forskjellen mellom lønnsramme 21 og lønnsramme 39 kan forklares med at arbeidstakere plassert i lønnsramme 21 (1408 førstekonsulent) tradisjonelt fikk opprykk til en annen stillingskode innen eller kort tid etter 10 års tjenesteansiennitet – som 1363 seniorkonsulent eller 1434 rådgiver. For stillingene i lønnsramme 39 (0264 fengselsbetjent og 0275 verksbetjent) var opprykk i stilling mindre aktuelt og denne gruppen hadde derfor behov for en lønnsramme som ivaretok lønnsutvikling gjennom store deler av yrkeskarrieren. Dette var grunntanken i lønnsrammesystemet og forklarer hvorfor de forskjellige lønnsrammene hadde til dels svær ulik utforming.
Endringen med det nye lønnssystemet som er innført innebærer at automatiske lønnsopprykk slik som lønnsrammene definerte nå er erstattet med et nytt system kalt lønnsstige.
Det er innført to lønnsstiger med det nye systemet:
Kort lønns- stige | 0 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 |
1,10 % | 1,10 % | 1,10 % | 1,10 % | 1,10 % | 1,10 % | 1,10 % | 1,10 % | 1,10 % | 1,10 % | 1,10 % |
Lang lønns- stige | 0 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 |
1,10 % | 1,10 % | 1,10 % | 1,10 % | 1,10 % | 1,10 % | 1,10 % | 1,10 % | 1,10 % | 1,10 % | 1,10 % | 0,55 % | 0,55 % | 0,55 % | 0,55 % | 0,55 % | 0,55 % |
Ny minimumsavlønning
Det er definert en ny minimumsavlønning for samtlige stillingskoder plassert i lønnsstige. Endringen i minstelønnsplassering for enkelte stillingskoder fremkommer under:
- 0264 fengselsbetjent lønnstrinn 33 – lønnstrinn 37
- 0275 verksbetjent lønnstrinn 33 – lønnstrinn 37
- 1201 miljøterapeut lønnstrinn 38 – lønnstrinn 42
- 0808 miljøterapeut lønnstrinn 33 – lønnstrinn 41
- 1065 konsulent lønnstrinn 33 – lønnstrinn 38
- 1078 betjent lønnstrinn 22 – lønnstrinn 25
- 1129 renholdsbetjent lønnstrinn 22 – lønnstrinn 32
- 1130 renholder lønnstrinn 23 – lønnstrinn 39
- 1408 førstekonsulent lønnstrinn 39 – lønnstrinn 45
Endringen i minstelønnsbestemmelsen skyldes til stor del at arbeidstakerne var lønnsplassert langt over minimumsavlønning i de gamle lønnsrammene.
Stillinger på lønnsstige
Lønnsstigesystemet følger av § 4 i hovedtariffavtalens fellesbestemmelser. I det nye lønnssystemet skilles det altså mellom to lønnsstiger:
- Kort stige (10 år)
- Lang stige (16 år)
Hvilke stillinger som følger kort eller lang stige følger av lønnsplanheftet som er et vedlegg til hovedtariffavtalen.
De mest brukte stillingskodene i Kriminalomsorgen har denne fordelingen på lønnsstiger:
- 0264 fengselsbetjent lang
- 0275 verksbetjent lang
- 1201 miljøterapeut lang
- 0808 miljøterapeut lang
- 1065 konsulent lang
- 1078 betjent lang
- 1129 renholdsbetjent lang
- 1130 renholder lang
- 1408 førstekonsulent kort
Lønnsstige fungerer slik at stillingene som er plassert der er sikret automatiske prosentmessige lønnsopprykk hvert eneste år. Disse lønnsopprykkene kommer i tillegg til eventuelle lønnsopprykk gjennom sentrale generelle tillegg (hovedoppgjøret) eller lokale tillegg (lokale lønnsforhandlinger). Til en viss grad kan en altså si at systemet fra lønnsrammene er videreført, men nå med garanterte årlige opprykk fremfor f.eks. et lønnstrinn hvert andre år.
På lønnsstige skal arbeidstakeren ha 1,1% lønnsøkning ved ansiennitetsopprykk hvert eneste år de første ti årene i stilling. Arbeidstakere i stillinger plassert på kort stige blir etter ti år såkalt direkteplassert. Det innebærer at de ikke lenger er garantert lønnsopprykk, men er avhengige av lønnsøkninger gitt gjennom generelle eller lokale tillegg.
For arbeidstakere i stillinger plassert på lang stige er man sikret videre automatiske lønnsopprykk også utover 10 år, men da reduseres satsen til 0,55 % årlig lønnsvekst frem til oppnådde 16 år i stilling. Etter dette blir også arbeidstakere i stillinger plassert på lang stige direkteplasserte og dermed avhengige av generelle eller lokale tillegg for lønnsøkning.
Et par eksempler kan synliggjøre systemet med økning i lønn basert på ansiennitet i stilling:
Per (22) fengselsbetjent fra 1. juni 2022 med startlønn på lønnstrinn 37 (minstelønn) på kr 392 300
Per har altså 1,1% lønnsvekst pr. år i de første ti årene og deretter 0,55% de neste seks årene i stilling. Etter disse 16 årene blir han direkte plassert.
Anne (22) førstekonsulent fra 1. juni 2022 med startlønn på lønnstrinn 45 (minstelønn) på kr 435 600
Anne har 1,1% lønnsvekst pr. år i sine første ti år i stiling. Etter disse 10 årene blir hun direkteplassert.
Begge disse eksemplene tar selvfølgelig ikke høyde for sentrale eller eventuelle lokale tillegg. Det gis alltid generelle tillegg med virkning fra 1. mai og et flertall av arbeidstakerne vil få lønnsøkning i lokale lønnsforhandlinger. I praksis vil tabellene i eksemplene ovenfor måtte revideres ved tildeling av sentrale eller lokale tillegg.
Poenget med eksemplene ovenfor er å vise at selv om de generelle eller lokale tilleggene kan være lave vil lønnsstigesystemet sikre lønnsvekst for arbeidstakere med kort ansiennitet i stilling.
Direkteplassering
Arbeidstakere som har mer enn 10 år (kort stige) eller 16 år (lang stige) ansiennitet i stilling (stillingsansiennitet) blir direkteplasserte.
Direkteplassering innebærer at en arbeidstaker ikke lenger er garantert automatiske lønnsopprykk. Arbeidstakere som er direkteplassert er avhengige av lønnsøkning gitt gjennom sentrale eller lokale tillegg.
Det er også særskilte regler som kan medførte at enkelte arbeidstakere med mindre enn henholdsvis 10 eller 16 år stillingsansiennitet blir direkteplassert, men det betinger at vedkommende overstiger gjennomsnittslønnen for ansiennitetstopp i lønnsstigen (10 eller 16 år).
Stillingsansiennitet
Det nye begrepet stillingsansiennitet erstatter tjenesteansiennitet i forhold til regler om lønnsopprykk.
Stillingsansiennitet er definert i § 4 i hovedtariffavtalens fellesbestemmelser:
«Stillingsansiennitet for stillinger i stige regnes fra den 1. i måneden den ansatte tiltrer i stillingen. Ved ansettelse i ny stilling, og ved endring av stillingskode, innplasseres arbeidstakeren på ansiennitet 0 i stigen.»
Ved innføringen av det nye lønnssystemet beregnes den enkeltes stillingsansiennitet i henhold til bestemmelsen beskrevet ovenfor. Partene lokalt i Kriminalomsorgen har imidlertid blitt enige en pragmatisk tilnærming til beregningen av stillingsansiennitet. For fengselsbetjenter beregnes stillingsansienniteten innledningsvis fra tidspunktet for tiltredelse i pliktår. Det tas i utgangspunktet ikke hensyn til endringer i ansettelsessted før 1. mai 2022. Dersom enkelte arbeidstakere ansatt i stilling som fengselsbetjent lider tap som følge av denne enigheten vil den adresseres gjennom egne forhandlinger.
Etter 1. mai 2022 vil enhver endring i ansettelse får den konsekvens at arbeidstakeren starter sin stillingsansiennitetsberegning på 0 med mindre vedkommende har en lønn som overstiger gjennomsnittet av topp i lønnsstigen (se omtale av «direkteplassering» over). I disse tilfellene blir arbeidstakeren uansett direkteplassert.
Tjenesteansiennitet
Tjenesteansiennitet som begrep har fortsatt betydning, men det er nå kun av interesse ved ansettelse. I forbindelse med lønnsplassering ved ansettelse i stilling beregnes tjenesteansiennitet slik at man får ett lønnstrinn utover minstelønn for hvert andre år med godskrevet praksis. Det er imidlertid en begrensning som gjør at man ved nyansettelse maksimalt får fem lønnstrinn over minstelønn.
Dette innebærer for eksempel at en ny fengselsbetjent maksimalt kan oppnå lønnstrinn 42 i pliktår etter KRUS, eller at en nyansatt førstekonsulent kan ansettes i lønnstrinn 50 (lønnstrinn 51 med mastergrad – etter den særskilte godskrivingsregelen i § 5 B nr. 1 i hovedtariffavtalens fellesbestemmelser).
Utilsiktede konsekvenser ved innføringen av nytt lønnssystem
Implementeringen av det nye lønnssystemet kan gi noen utilsiktede konsekvenser med uheldige lønnsmessige resultater for enkelte ansatte. Slike eventuelle utilsiktede konsekvenser ved innføring av nytt lønnssystem skal tilstrebes løst av de lokale partene enten i de lokale lønnsforhandlingene eller ved særskilte forhandlinger.