De ansattes lønns- og arbeidsvilkår
Må være Kriminalomsorgens viktigste oppgave i 2023
I går sa vår regiontillitsvalgte i vest nei til søknader om utvidet arbeidstid fordi arbeidsgiver ikke ønsket noen form for kompenserende tiltak til de ansatte for at de skulle gi fra seg grunnleggende rettigheter forankret i arbeidsmiljøloven. I dag sa forbundslederen nei til direktoratets forventning om en avtale om utvidet overtidsarbeid.
På faglig grunnlag kan jeg ikke si meg uenig i vurderingene foretatt av de to aktuelle tillitsvalgte. Det er med stor grad av bekymring vi ser at det over flere år er iverksatt en rekke endringer med betydning for de ansattes arbeidssituasjon i Kriminalomsorgen. I forlengelsen av sentralt inngåtte avtaler med økte rammer for arbeidstid har flere enheter iverksatt endringer i organiseringen av bemanningen som påviselig medfører mer aktivisering av innsatte og mindre kostnader forbundet med bemanning.
Det var i seg selv ikke uventet at arbeidsgiversiden brukte pandemien som et virkemiddel for å iverksette ordninger med utvidet arbeidstid, men det bekymringsfulle er at en del av disse ordningene nå benyttes for å spare enda mer på bemanningen og sørge for et høyere aktivitetsnivå. Det er da på sin plass at de ansattes representanter tar et klart standpunkt for å demme opp for en ytterligere forverring av de ansattes arbeidsvilkår. Det er nettopp på denne bakgrunnen det er viktig at Kriminalomsorgens ansatte er fagorganiserte. Det er bare ved et tett organisert fellesskap og de tillitsvalgtes deltakelse i besluttende fora at man kan få gjort konkrete og gode tiltak for å bedre de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.
Tidligere ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen lanserte uttrykket «mest mulig kriminalomsorg for hver krone». For KY kan det virke som om dette uttrykket er tolket litt for bokstavelig, uten hensyn til ansattes arbeidsmiljø.
Forbundet har over tid sett at arbeidsgiverrepresentanter på ulike nivåer har hentet inspirasjon fra avtaleverk fra andre områder av arbeidslivet og gjør forsøk på å implementere dette i en statlig virksomhet. Tiltakene må antas å komme som et resultat av den åpenbart vanskelig økonomiske situasjonen. Ledere har et ansvar for at virksomheten går i økonomisk balanse, men driften skal ikke gå på bekostning av de ansattes arbeidsmiljø. En leder som fatter beslutninger som går på tvers av kravene til et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø har etter min oppfatning i beste fall særdeles dårlig dømmekraft. Som statlige ledere er det viktig å kjenne sitt «eget» lov- og avtaleverk. Det å unnlate å følge regelverket kan ikke være et alternativ. Akkurat det er et direktoratsansvar å følge opp.
De ansattes medbestemmelse i arbeidslivet er forankret i grunnloven. Ledere kan ikke forvente at tillitsvalgte uten videre aksepterer avtaler som setter arbeidsmiljøet i fare uten at kompenserende tiltak iverksettes. Det er ikke helt ukjent at Kriminalomsorgen bevisst har unnlatt å ta de ansattes representanter med på beslutningsprosesser. Når tillitsvalgte ikke får ta del i beslutningsprosesser utgjør det i et samfunnsperspektiv et demokratisk problem. For Kriminalomsorgen representerer det et betydelig kunnskapstap i beslutningsprosessen. I de aktuelle sakene de seneste dagene skulle nok arbeidsgiver helst ha truffet beslutning ensidig, men de tillitsvalgte har i kraft av sin rolle et dobbelt ansvar. For det første handler det om å sikre de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Dernest må de tillitsvalgte også ta et betydelig ansvar for arbeidsmiljøet og virke som garantister for at lov- og avtaleverket følges, spesielt dersom vernetjenesten ikke er i stand til å påtale situasjonen og dermed være med på å sikre de ansatte et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø.
Tilliten til arbeidsgiverfunksjonen i kriminalomsorgen har gjennom de siste årene fått noen knekk. Som forbund savner vi en direktoratsledelse som korrigerer den negative utviklingen og som aktivt går inn for tiltak som kan sikre de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Gode ledere er helt nødvendig for å oppnå gode resultater, men dårlig ledelse er et arbeidsmiljøproblem. Dårlig ledelse utgjør også en reell fare for medarbeidernes helse og sikkerhet i den nåværende situasjonen.
Derfor er det viktig for KY at alle avtaler om unntak fra arbeidsmiljøloven må følges opp med kompenserende tiltak, som forpliktende bemanningsøkning, der arbeidsgiver faktisk bruker lønn for å rekruttere og beholde ansatte, kompenserende fridag ved overtid og redusert aktivitet der det ikke er tilstrekkelig bemanning.
Samtidig mener KY at vi har en forpliktelse overfor våre medlemmer for å sikre at slike tiltak blir iverksatt og at det har en betydelig kostnad for arbeidsgiver dersom de ikke iverksetter nødvendige tiltak. God kriminalomsorg kan ikke driftes på dugnad lenger, et sted må grensen gå.
Det er på tide å sette de ansattes arbeidsvilkår i fremste rekke. Uten de ansatte stopper norsk kriminalomsorg.
