Tiden for handling er nå!
I går var det verdensdagen for forebygging av selvmord, i dag er det bare en ny dag i Kriminalomsorgen… men jeg greier ikke helt å slippe gårsdagen.
Spesielt for de ansatte i førstelinjen virker nåtiden og fremtiden vanskelig. Dårlig lønn gjør at flere og flere velger seg vekk fra kriminalomsorgen, som igjen medfører enda lavere bemanning i norske fengsler. Farligere arbeidsdag for de som blir igjen, dårligere arbeidstid og større risiko for egen uhelse. Så hva nå, hvor går veien videre?
Norsk kriminalomsorg er ingenting uten førstelinjen, likevel er det den samme førstelinjen som til stadighet blir uthulet og nedprioritert, redusert til kostnader i et allerede urealistisk budsjett. Den faktiske kostnaden av kriminalomsorgen kan leses i ansiktene til alle de som møter på jobb hver dag, de fungerer som skjold for et samfunn, en politisk ledelse og et direktorat som ikke bryr seg nok til å si takk engang.
Jeg er så lei av å skrike ut om de elendige forholdene for ansatte i kriminalomsorgen, jeg er lei av løfter, vurderinger og arbeidsgrupper. Når kommer vi til handling?
Vi trenger en samlet førstelinje for å få til endring, for å få fokus på den delen av kriminalomsorgen som faktisk levere samfunnstryggheten. Ja, vi trenger ledere, administrasjoner og kanskje til og med flere nivåer, men først og fremst så trenger vi en førstelinje med ansatte som føler seg trygge og som har overskudd til å gjøre en av de vanskeligste og mest krevende jobbene i samfunnet. En førstelinje som får brukt den kompetansen de har og som blir verdsatt deretter.
Tiden er kommet for at en samlet ansattgruppe i kriminalomsorgen opptrer unisont og sier nei til dugnad, nei til arbeidstidsordninger vi vet skader helsen vår og nei til uthuling av førstelinjen…
I KY mener vi at denne kampen blant annet må tas gjennom alle unntakene vi gir arbeidsgiver, gjennom å stille krav både på økonomi og på sosial velferd.
De foreløpige tallene fra Rambøll rapporten viser oss at de ansatte lider, men det er ikke bare manglende politisk vilje og nedprioriteringer fra ledelsen som har skapt denne situasjonen, vi kan også skylde oss selv. Vi har, altfor lenge, akseptert å bli behandlet som forbruksvarer. Det må endres i dag!
KY kan godt lede an i kampen, men vi trenger hele førstelinjen i ryggen!
Er du KY medlem så er du ivaretatt, er du uorganisert, så organiser deg, er du medlem et annet sted… bruk stemmen din og tving fagforeningen din med i kampen eller bytt fagforening.
En samlet førstelinje kan snu fokuset, vi jobber med endring hver dag, la oss sammen sørge for en endret hverdag i kriminalomsorgen.
Styrke gjennom samspill, samhold og samhandling!
