Uravstemningen er på vei!

Den 6. juni klokken 10.00 blir uravstemningen sendt ut til alle medlemmer, og svar må gis innen 14. juni klokken 15.00.

Den 6. juni klokken 10.00 blir uravstemningen sendt ut til alle medlemmer, og svar må gis innen 14. juni klokken 15.00.

Det har vært sagt og skrevet veldig mye om det foreløpige resultatet av lønnsoppgjøret, jeg sier foreløpig fordi det fortsatt gjenstår å forhandle om 75% av potten som er til fordeling. Jeg kommer tilbake til de lokale forhandlingene, først tror jeg det er viktig å forklare litt om det sentrale hovedoppgjøret.

Årets lønnsoppgjør er av det litt spesielle slaget, å forhandle om prinsipper og ikke penger høres kanskje rart ut. Vi jobber for lønnen og ikke prinsippene! Men hvis vi ikke tar de prinsipielle kampene, så taper vi pengene. Det har for eksempel vist seg vanskelig å få regulert helgetillegg og andre kompensasjoner når vi har ulike tariffavtaler i staten. For mange ansatte i kriminalomsorgen er dette tapte penger. Derfor er kampen for en tariffavtale også kampen for fremtidens lønnsutvikling.

Jeg har hørt at veldig mange hadde store forventninger til årets oppgjør, hvor disse forventningene stammer fra vet jeg ikke, i KY har vi vært opptatt av å redusere forventningene. Vi visste allerede før lønnsoppgjøret at det ikke ville være de store pengesummene å kjempe om i år, fjorårets generelle tillegg på 31000,- sørget for det. Samtidig har fjorårets oppgjør har allerede sikret dere en lønnsøkning på kroner 10 300,- i år, sammen med det generelle tillegget pr 1. mai er alle sikret rundt 14 000,- i lønnsøkning i år.  

Når dere nå mottar lenke til uravstemning så kan det være greit å se litt på hva som er konsekvensene av å stemme ja og hva som er konsekvensene av å stemme nei.

Først og fremst, den økonomiske rammen vil ikke bli endret, det vil med andre ord si at det blir ikke mer penger å forhandle om. Rammen for oppgjøret er akseptert av alle parter og forholder seg til frontfaget, den kommer ikke til å bli endret.

Hva skjer hvis jeg stemmer nei og flertallet i YS Stat stemmer nei?

Da blir det arbeidskonflikt (streik). 

Hva skjer hvis jeg stemmer ja og flertallet i YS Stat stemmer ja?

Da er resultatet akseptert, og forberedelsene til lokale forhandlinger kan begynne.

Hvis arbeidskonflikt/streik, hva kan vi oppnå?

Ettersom rammen er akseptert er det kun mindre justeringer man kan håpe på. Samtidig er staten tydelig på at de ønsker en avtale i staten og det vil vanskeliggjøre alle endringer vi forsøker å få til.

Hvis resultatet blir akseptert, hva betyr det for meg?

Jeg skjønner skepsisen til lokale forhandlinger, og jeg har lest kommentarene og påstandene om at førstelinjen aldri blir tilgodesett i lokale forhandlinger. Noe er jeg delvis enig i og andre utsagn mener jeg er ganske langt fra sannheten. 

Min bakgrunn for å mene noe om dette er at jeg siden 2016 har vært med enten som deltager i forhandlingsdelegasjonen, som tariffansvarlig eller som forhandlingsleder for KY i lokale forhandlinger i kriminalomsorgen. Jeg har med andre ord førstehånds kunnskap om hvordan førstelinjen har blitt behandlet i lokale forhandlinger i kriminalomsorgen. Til de som fortsatt er skeptiske så må jeg også legge til at kriminalomsorgen gjennomførte en særskilt lønnsregulering tidligere i år, dette medførte økt lønn for over 50% av de fast ansatte fengselsbetjentene. Jeg tolker det som at Kriminalomsorgsdirektoratet omsider har skjønt utfordringene.

Et eksempel på utviklingen i førstelinjen gjennom lokale forhandlinger er startlønnen som ble hevet fra lønnstrinn 37 til lønnstrinn 41, noe som igjen betyr at dagens startlønn (454 500,-)for en fengselsbetjent er ca. 14 000,- lavere enn det som var topplønnen (468 300,-) for 2 år siden, hvis man ser på kroner og øre.

Et annet eksempel som kanskje viser at førstelinjen har fått penger over tid, er topplønnen. Før det nye lønnssystemet i staten ble iverksatt 1. mai 2022 hadde stillingskode 0264 Fengselsbetjent en definert topplønn etter 28 års tjenesteansiennitet på lønnstrinn 51. Per januar 2024 var det 843 fengselsbetjenter som var lønnet høyere enn denne topplønnen. Den lønnsutviklingen skyldes lokale lønnsforhandlinger, og når mer enn 40% av de ansatte er lønnet ut over topplønnen, kan man da si at denne gruppen aldri blir tilgodesett i lokale forhandlinger?

Erfaring tilsier med andre ord at førstelinjeansatte blir tilgodesett i de ordinære lokale forhandlingene, det betyr allikevel ikke at det har vært godt nok. 

Sannheten er at den største utfordringen med lokale forhandlingerhar vært en kombinasjon av for lite penger, samt en fraværende strategisk tilnærming til lønnsutvikling over tid, og manglende oppfølgning fra lokalt og regionalt hold gjennom resten av året. Lønnsutvikling skjer hver dag, gjennom hele året. Det har andre statlige virksomheter skjønt, men ikke kriminalomsorgen, og det er den reelle årsaken til at vi taper lønnsutvikling sammenlignet med andre statlige virksomheter.

Så selv om KY primært ønsker store generelle tillegg, så ser vi at dersom vi noen gang skal kunne ta igjen lønnsutviklingen i andre statlige virksomheter, så trenger vi lokale forhandlinger. Vi trenger det som et verktøy for å tette det økende lønnsgapet mellom kriminalomsorgen og alle andre «konkurrerende» virksomheter, ikke bare i førstelinjen, dette er viktig for alle ansatte uavhengig av stillingskode. KY er opptatt av helheten i den lønnsutviklingen som skjer i kriminalomsorgen, det skulle bare mangle siden vi har medlemmer på alle nivå og i alle stillingskoder. Derfor mener vi også at det må settes søkelys på førstelinjen, for uten de i front, er det ingen kriminalomsorg. Dette betyr at vi må kjempe på flere fronter for å få en helhetlig lønnsstrategi som gjør kriminalomsorgen konkurransedyktig i alle stillingskoder og på alle nivåer.

Hva du skal stemme i uravstemningen må du nesten avgjøre selv, men basert på min erfaring så hadde jeg stemt ja!