Lønnsoppgjøret 2025 i Staten

Hva kan vi forvente nå som privat sektor er ferdig?

I går ble det oppnådd enighet i privat sektor/frontfaget. Resultatet ble som kjent på 4,4% ramme for oppgjøret.

Som vanlig informerer media i beste stil med sin egen vinkling. Av riksdekkende media i går ble det fremstilt at med en ramme på 4,4%, så kommer det en lønnsvekst på kr 26 690,- for en arbeidstaker med en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn på kr 606 600,-

Det er mildt sagt litt uheldig at det fremstilles som om det kan påregnes en lønnsøkning på i overkant av 25 000 kr ut fra dette forhandlingsresultatet. Det media gjør er i beste fall å gjøre en grov forenkling. Tallene i seg selv er ikke feil, men det ligger mye mer bak og jeg har et behov for å moderere fremstillingen som kommer frem, bl.a. i VG.

Av den avtalte rammen på 4,4% er 1,6% overheng. Dette er det vi folkelig kaller «fjorårets moro» som er lønnsvekst som ble avtalt i 2024 og som får full effekt først i 2025. I praksis skjer dette fordi vi har lønnsoppgjør med virkning fra 1. mai. Overhenget innebærer at det reelt sett er 2,8% av rammen som vil være opplevd lønnsvekst fra virkningsdatoen, som for de fleste tariffområder i privat sektor er 1. mai.

Av de gjenstående 2,8% er 1,3% fordelt gjennom såkalte sentrale tillegg. Det er avtalt 5 kroner tillegg pr. time som et minimum + et lavtlønnstillegg på 2 kroner timen. Et årsverk utgjør 1950 timer innenfor de fleste tariffområder. Med en timelønnsøkning på minimum 5 kroner vil en arbeidstaker i privat sektor derfor få minimum 9 750,- gjennom det sentrale tillegget (1 950 x 5).

Den resterende del av rammen for oppgjøret (1,5%) er del av de lokale forhandlingene på bedriftsnivå. Her vil en del gå bort som følge av såkalt glidning (lønnsvekst som har skjedd utenfor lønnsoppgjør) og eventuell lønnsvekst vil følge av betalingsevne og -vilje blant bedriftseierne.

En kvalifisert gjetning knyttet til det forestående oppgjøret for Staten er en tilsvarende ramme som i privat sektor. Vi har et overheng på 1,4% i Staten fra 2024. Trekker vi fra overheng fra en avtalt ramme på 4,4% havner vi på 3% som et utgangspunkt for lønnsvekst. Dessverre må vi også i Staten trekke fra glidning. Glidningens størrelse forhandles mellom partene. På grunn av de relativt store bemanningsproblemene for mange statlige virksomheter er lønnsveksten utenom lønnsoppgjørene relativt stor og tallet for glidning kan – objektivt sett – være relativt høyt, men om vi legger til grunn at hovedsammenslutningene klarer å forhandle glidningen til 0,8% vil vi havne på et tarifftillegg på 2,2%. Et tarifftillegg på 2,2% innebærer lønnsvekst på 3,3% på virkningsdatoen 1. mai – siden vi snakker om bare 2/3 årseffekt.

Gitt at hele den disponible rammen på 3,3% pr. dato avsettes til sentrale tillegg vil en ansatt som i VGs eksempel oppnå 20 000,- i lønnsvekst ved en årslønn på 606 600,-

Det er nok ikke veldig sannsynlig at Staten og hovedsammenslutningene enes at hele lønnsøkningen skal skje gjennom sentrale tillegg. Med en tilsvarende forhandlingsløsning som i privat sektor, som i praksis er om lag 50% til sentral avsetning og 50% til lokale forhandlinger, vil en statsansatt kunne vente seg i størrelsesorden 10 000 i sentralt tillegg 1. mai. I gjennomsnitt vil det kunne forventes noe tilsvarende i de lokale forhandlingene.