Fengselsbetjentyrket – en kompleks oppgave

En hyllest til alle våre ansatte!

Kronikken «jeg er fengselsbetjent» skildrer hverdagen til våre medlemmer i Kriminalomsorgen.
En samfunnsbeskyttende oppgave, hvor man på den ene siden skal ivareta sikkerheten for samfunnet, ansatte og innsatte, og på den andre siden rehabilitere mennesker som er dømt til å sone fengselsstraff. Så hva ligger egentlig innenfor disse rammene?

En hverdag er sjeldent lik for våre tjenestemenn, de må manøvrere seg fra en oppgave til en annen og være svært tilpasningsdyktig. Vakten kan raskt snu i en helomvending, fra å sitte i en oppfølgingssamtale med en innsatt til å måtte løpe på alarm. Rødlampa blinker, og kolleger har bedt om bistand. Våre ansatte vet sjeldent hva som venter dem, mens bena tar fatt begynner hodet mentalt å forberede seg på hva som straks kan møte dem. Visualisering av situasjoner som kan oppstå inntar på løpende bånd, i et fengsel som huser mennesker som er der mot deres egen vilje.
Fengselsbetjentene er der av fri vilje, i tro og håp om å utgjøre en forskjell for andre. Ikke bare for den innsatte, men for samfunnet, medborgerne, naboene, pårørende, etterlatte og ofrene.

Jobben som legges ned av våre ansatte er helt enestående, de er samfunnets største forvalter av makt. Makt over mennesker som sitter i varetekt eller som soner en fengselsdom. Mange av disse har sammensatte utfordringer som dårlig impulskontroll, rusavhengighet og psykiske plager. De bærer ofte preg av en vanskelig oppvekst og dårlige levekår. Når begeret «renner over», er det våre ansatte som må håndtere de ulike atferdsmønstrene, og det står det stor respekt av!

Så hvem er egentlig menneskene bak blåskjortene med distinksjoner på skuldrene?

Kvinner som menn. Felles for dem alle er at de har vært igjennom et utdanningsløp på Kriminalomsorgens høgskole- og utdanningssenter (KRUS) i ulike tidsepoker. Fra en praksisnær utdanning til en akademisk tilnærming, som i dag gir 120 studiepoeng og tittelen høgskolekandidat i straffegjennomføring. 4,0 god som gull er et lukket kapittel, men erfaringsbanken som fyller våre fengsler gjennom ansattes kompetanse er unik, og da mener jeg UNIK. Det ligger mye trening, kompetanse, og erfaring i beslutningene som fattes.

Vi skal sørge for å ivareta arbeidsforholdet ditt og arbeidsbelastningen du møter i løpet av din yrkeskarriere. Vår forsikring til deg, er å løfte arbeidshverdagen fram i lyset og utgjøre en forskjell for fremtiden!

Så hva ligger egentlig innenfor disse rammene?

En særskilt kompetanse bestående av mange tiårs erfaring fra praksisfeltet, teoretisk kunnskap, og omgjengelig mennesker som ønsker å utgjøre en forskjell i samfunnet. For meg, deg, oss, vi og dem. Samspillet mellom de erfarne tjenestemennene og de ferske aspirantene er flott å være vitne til. Å observere hvordan erfarne tjenestemenn involverer fremtidig fengselsbetjenter i hendelser som oppstår, deler av sin kompetanse og gir støtte i alvorlige situasjoner er læring som gir grunnlaget for yrkeskarrieren. Aldri kan de vite hva som møter og hvordan de vil reagere. Uansett hvor godt rustet våre ansatte er, og hvordan de mentalt forbereder seg på det som kan oppstå. Hverdagen kan være brutal, og i løpet av et praksisår eller nærliggende år i yrket som fengselsbetjent, er det uunngåelig å komme seg unna vold og trusler, cellebrann, selvskading, selvmordsforsøk og selvmord. Fengselsbetjentyrket er en kompleks oppgave. Arbeidsbelastningen blir med våre tjenestemenn hjem etter avsluttet vakt. Ikke til informasjon for andre, arbeidsbelastningen tar opp plass i frontallappen. Uansett, om du vil eller ikke.
Våre enheter har et operativt vaktlag, disse tjenestemennene skal lede hendelser som oppstår, de skal vurdere og beslutte med mannskapet dem har til rådighet i skarpe situasjoner. De står ansvarlig for sine vurderinger og loven som blir håndhevet. Vaktlederkorpset defuser sine kolleger i etterkant av en hendelse, og bruker seg selv som menneske i samtale med ansatte. Personlige egenskaper som er helt uten om det vanlige.

Defusing, hvem defuser defuseren?

Defuseren tar seg av de involverte ansatte etter en alvorlig hendelse, men hvem defuser defuseren? Dette er noe jeg skal søke svar på. Gjennom min arbeidsplass og KY som arbeidstakerorganisasjon for ansatte i Kriminalomsorgen skal vi løfte blikket, kartlegge hva fengselsbetjentyrket gjør med den psykiske og fysiske helsen, og de sosiale forholdene ved å stå i yrket over tid. Til tross for stramme budsjetter, politisk uvilje, byråkratisering i eget direktorat og lav bemanning så er DU der. Du ivaretar samfunnsoppdraget etter beste evne innenfor de rammene som foreligger.

Kjære medlem og kollega i Kriminalomsorgen, det er en kompleks oppgave du har begitt deg ut på. Vi skal sørge for å ivareta arbeidsforholdet ditt og arbeidsbelastningen du møter i løpet av din yrkeskarriere. Vår forsikring til deg, er å løfte arbeidshverdagen fram i lyset og utgjøre en forskjell for fremtiden!
Takk for at du står på hver eneste dag og utgjør en forskjell i andre menneskers liv, du er UNIK!