Forebyggende arbeid, historier fra virkeligheten

- Kriminalitet har ikke et ansikt

Vi har skygget lokalleder og fengselsførstebetjent Thomas Kahn på arbeid. Han er leder for hundegruppa på Romerike fengsel, avdeling Kroksrud. I tillegg jobber han forebyggende opp imot ungdom hvor domfelte forteller om sine kriminelle handlinger og hvordan disse har påvirket deres liv. I dette arbeidet har han også med seg Terje fra politiet.

Denne dagen var prosjektgruppen booket på Jessheim Videregående skole, et foredrag fra domfelte selv, som startet med at fem menn står på en rekke. I denne rekken stod det en politimann, en fengselsbetjent og tre domfelte. Elevene skulle få gjette; hvem av de fem sitter i fengsel?
Ungdommene forsøkte virkelig å gjette hvem som var de domfelte, det viste seg nemlig at man ikke kan se på mennesker med det blotte øyet om de er kriminelle eller ikke. Når politimannen og fengselsbetjenten forteller hvem de er, må elevene le av hvor feil dem tok. 
Thomas Kahn introduserte seg selv og forklarte hvilke ulike fengsler som går under Norges største fengsel. Det er Ullersmo høysikkerhetsfengsel, Kroksrud som er lavsikkerhetsengsel og det er Eidsvoll ungdomsenhet. 
Videre fortalte han hvordan et fengsel ser ut og realitetsorienterte elevene, det er slettes ikke som et hotell.
Terje jobber til daglig som politi, dette har han gjort i over 20 år. Han fortalte at det er et økende problem at unge mennesker begår kriminalitet. Han fortalte videre at man er ansvarlig for sine egne handlinger, og at man regnes som voksen fra fylte 18 år. Han påpekte viktigheten av at konsekvensen ved å begå lovbrudd kan følge deg hele livet. Han rettet fokus på at man må finne seg gode venner som vil en vel. 

– Hat kan overvinnes med kjærlighet

«Daniel» har sittet i fengsel i 18 år til sammen.
Han forteller om oppveksten sin som var preget av rasisme og fremmedfrykt.
Videre sier han at dette ble starten på gjengen han tidligere var medlem av.
Dette var en gjeng som bestod av innvandrergutter som alle hadde blitt ekskludert, de hadde et ønske om å bli respektert, og dette ble altoppslukende. Alt handlet om å kle seg eksklusivt, ha «digge damer», raske penger, biler og våpen. Dette skjedde flere steder i storbyen, og etter hvert oppstod det «kriger» mellom de ulike gjengene. Han fortalte videre at mange av hans nære barndomsvenner ble drept i disse kampene, våpnene som de bar var ment for å drepe!
Han har tilbrakt sine beste år inne i fengsel, og etter at han fant kjærligheten og fikk barn selv endret synet på livet seg. Nå ønsker han å ta tak i livet! 
Det viktigste budskapet han ønsker å komme med til elevene er at ungdommen ikke må ta dumme valg for å bevise noe for andre. ‘’Lær av sånne som meg, i stedet for å se opp til oss’’. 
Han legger vekt på at familien hans ikke er kriminelle, at han har en far som har jobbet lovlydig hele livet og at han har en bror som er utdannet lege. De var to barn, samme oppvekst, to motpoler, hvor en ble kriminell og den andre ble lege. 
Han avslutter innlegget med å si at hat kan overvinnes med kjærlighet.

– Finn deg gode venner og søk spenning andre steder 

«Christoffer» har sittet i fengsel i 11 år og er utenlandsk statsborger.
Hans far var svært opptatt av at han skulle ha gode karakterer under oppveksten og en god utdanning. Han sier selv at han ikke var spesielt skoleflink og ble ofte rastløs. Han startet å stjele da han var 12 år gammel, og ikke mange år etter begynte han sammen med vennegjengen å eksperimentere med narkotika. Da han var 14 år gammel begikk han sitt første ran, grunnet sin unge alder ble han idømt samfunnsstraff for dette. For å tjene ekstra penger begynte han å selge hasj og andre rusmidler sammen med vennene sine. 
Som 18 åring begynte hans eget narkotikaforbruk også å øke, og midt oppi dette fikk han en datter. Grunnet narkotikaforbruket tok forholdet til barnemor slutt, og han måtte flytte vekk. Selv om han flyttet vekk, klarte han ikke å få seg en ny start og endte opp tilbake med samme vennegjeng. 
Vennegjengen startet da for alvor et stort nettverk hvor dem solgte store mengder narkotika både i hjemlandet og i Norge.
Han fikk masse penger, men mye ville ha mer! 
Men som han selv sa, et kriminelt miljø vil på et eller annet tidspunkt gå i vasken, man vil bli tatt. 
Han utdanner seg i dag til å bli kokk i fengslet, og har et håp om å jobbe som dette når han er ferdig sonet. 
«Christoffer» kommer med en oppfordring til elevene; finn deg gode venner og søk spenning andre steder!

– Se på de som er under deg, ikke de over deg

«Jonas» har sittet i fengsel over 5 år. 
Han forteller om sin bakgrunn fra en rolig oppvekst med en ressurssterk familie. 
Familien bodde i et velstående nabolag, men han opplevde fremmedfrykt og ble mobbet på skolen. 
Han ønsket å hevde seg, så han gikk fra å være en som ble mobbet til en som mobbet andre. 
Da tok familien grep og sendte han til Pakistan for en «dannelsesreise». Til tross for savnet av familie og venner, roet han seg ned. 
Tilbake i Norge fikk han seg en bra jobb innenfor finansmiljøet og tjente gode penger. 
Han hadde alt man kan drømme om, mange biler, dyre klokker og opplevde mye av verden. 
Når man er en del av et slik miljø, blir det en slags intern konkurranse om å ha mest og eie mest. 
Derfor begynte han med økonomisk kriminalitet, for å hele tiden tjene seg rikere og rikere. 
Verdien av penger ble helt borte, og han fortalte at han underveis ikke så på seg selv som en kriminell. 
Men til slutt ble han tatt, og hele verden raste! Ikke bare måtte han sone i fengsel i mange år, men han skylder staten mange millioner kroner som gjør at han vil ha gjeld til dagen han dør. 
«Jonas» fortalte at han hadde jobbet lovlydig i mange år, men at han nå kun er kjent som en kriminell. På spørsmålet om han vil savne spenningen og den dyre livsstilen fra en elev, svarer han; Nei, man blir ikke lykkeligere av mye penger. Han påpekte viktigheten av et sitat som hans mor hadde sagt til han; «se på de som er under deg, ikke over deg. Da ser man hvor heldig man er«!

– Vi er alle mennesker med historier andre ikke kjenner til

Elevene i salen gir de «tre vise menn» en stor applaus. Thomas roser de domfelte for å dele sine historier i et håp om at elevene ikke vil begå samme feil som dem. 
Thomas stiller salen et spørsmål han ønsker elevene skal tenke på; for hva er det som gjør at noen klarer seg et helt liv uten noen lovbrudd og andre ikke?

Det oppfordres på det sterkeste fra Thomas og Terje at elevene skal ta vare på hverandre, selv på dager hvor folk fortjener det som minst. Vi er alle mennesker med historier andre ikke kjenner til!
Vi lurer på hva det er som gjør at Thomas har drevet med dette prosjektet i så mange år, det handler om å så noen frø hos ungdommene. Målet er å hjelpe ungdommen til å ta gode valg for seg selv og andre. Om vi bare klarer å få en bort fra det kriminelle miljøet så er dette prosjektet verdt det, jeg er redd for at alle er uoppnåelig. Ærlige historier, rett fra kilden har ofte den største innvirkningen på unge mennesker!