Høringsnotat til justiskomiteens høring vedrørende forslag til statsbudsjett (2022-2023)
Forbundsleder Tor Erik Larsen deltok i høring på Stortinget om forslag til statsbudsjett for 2022-2023
Kriminalomsorgens Yrkesforbund er glad for å få muligheten til å gi en tilbakemelding på forslaget til budsjett for Kriminalomsorgen.
Det er gledelig å se at Kriminalomsorgen for en gangs skyld har fått en tilsynelatende styrking.
Dessverre er vi ikke så optimistisk til at økningen er reel, sett i lys av den høye prisveksten vi har i samfunnet. Bare på husleie risikerer Kriminalomsorgen å måtte bruke over 30 millioner av drift til å dekke opp manglende justering på husleie. Dette er penger vi egentlig trenger til drift og lønn, men som må omdisponeres dersom husleien ikke blir full finansiert.
Bemanning og ressurser
Det er også gledelig å se at budsjettforslaget forsøker å adressere utfordringen med bemanning i norske fengsler, men vi føler det er nødvendig å komme med noen begrepsavklaringer. Kriminalomsorgen får midler til grunnbemanning eller nærmere bestemt aktivitetsteam, dette er to svært ulike ting. Utfordringen er primært på grunnbemanning, når den er tilstrekkelig vil det være viktig å etablere flere aktivitetsteam. Dersom det etableres aktivitetsteam uten tilstrekkelig grunnbemanning, vil effekten av teamet ikke være i nærheten av det den bør være.
For å rekruttere grunnbemanning i norske fengsler er det en tilleggsutfordring som må håndteres, også politisk. Utfordringen med å rekruttere og beholde ansatte i førstelinjen er der fordi risikoen ikke står i forhold til den verdien som blir satt på de ansatte. KY foreslår derfor at de midlene som er øremerket grunnbemanning, enten helt eller delvis, først og fremst går til at virksomheten kan etablere en konkurransedyktig lønn i førstelinjen og at budsjettene tillater bruk av Hovedtariffavtalens 2.5.3 nr. 2 for å beholde ansatte i Kriminalomsorgen.
Med et slikt utgangspunkt kan vi kutte transaksjonskostnadene som nyrekrutteringer påfører Kriminalomsorgen, og vi kan beholde kompetanse og erfarne ansatte. Oppsummert må man politisk ta noen veivalg om det er effekten eller kostnaden som er styrende. Stadige nyrekrutteringer svekker stabiliteten i arbeidsmiljøet, vi trenger stabilitet for å jobbe med endring.
Omfordelingskuttene
KY synes det er merkelig at Kriminalomsorgen som virksomhet ikke får ta strukturelle grep på egen hånd. Det er politisk bestemt at Kriminalomsorgen skal være fordelt på flere geografiske områder, men at vi nå skal kuttes på reisekostnader. Selv med digitale hjelpemidler fremstår dette som uforståelig for KY, vi er avhengig av god samhandling mellom nivåene og mellom enhetene for å svare ut samfunnsoppdraget på en god måte. Denne samhandlingen krever mer enn det vi får til med videomøter og det krever faktisk fysiske møtepunkter.
Eget budsjettkapittel for KDI
Et eget kapittel for Kriminalomsorgsdirektoratet er vi svært positive til, en slik synliggjøring av de faktiske kostnadene ved et direktorat mener vi vil bevise at kriminalomsorgen er langt fra overadministrert. Vi håper samtidig at også den desentraliserte delen av direktoratet, altså regionene, i fremtiden vil være underlagt dette kapittelet.
Kriminalomsorgen har de seneste årene fått kraftig kritikk av Sivilombudet og NIM, og nå senest av Riksrevisjonen. Hverken ledelsen, KY eller de ansatte er fornøyd med at det stadig vekk blir pekt på Kriminalomsorgen som en versting på menneskerettighetsbrudd og at vi ikke klarer å gi innsatte det tilbudet de har krav på. Samtidig vet vi hva Kriminalomsorgen faktisk greier å få til på tross av stramme budsjetter og sterk politisk styring. KY er ikke overrasket over kritikken, vi har i flere år advart mot Kriminalomsorgens manglende evne til å ivareta samfunnsoppdraget, uten at dette har blitt tatt alvorlig. Den norske modellen for kriminalomsorg virker, den virker faktisk veldig godt, men kvalitet på tjenesteproduksjonen koster.
Dette er ikke et budsjett som vil føre til økt bemanning, men muligens kan det forhindre store kutt i bemanningen, og kanskje det til og med motvirke masseflukt av ansatte i førstelinjen. Det er heller ikke et budsjett som vil løse utfordringene med isolasjon i norske fengsler, men det kan være at vi greier å opprettholde aktiviteten for å motvirke ytterligere isolering.
Vi trenger:
- Fullfinansiering i forhold til prisøkning
- At husleien blir fullfinansiert
- At budsjettildelingen gir oss muligheten både til å beholde de ansatte i førstelinjen og til å rekruttere nye ansatte
Når dette er på plass vil kriminalomsorgen kunne levere på samfunnsoppdraget. Vårt oppdrag er å ivareta sikkerheten for samfunnet, ansatte og innsatte, og i tillegg drive rehabiliterende arbeid, straff som endrer!