Hvem vil jobbe i fengsel?

Kriminalomsorgen kan ikke miste flere erfarne og kompetente arbeidstakere!

Kriminalomsorgens Yrkesforbund mener at kriminalomsorgen må legge bedre til rette for at medarbeidere blir værende i virksomheten og for at flere skal kunne stå i yrket lengst mulig. Statistikken viser at frafallet er stort og nå må vi agere. Forbundet får tilbakemeldinger om at det er mange ansatte som slutter i yrket tidlig og søker seg til andre jobber.

Hvor ligger utfordringene?

Vi har allerede store utfordringer, og vi er bekymret for den fremtidige erfaringskompetansen i kriminalomsorgen.
– Er det de yngste fengselsbetjentene som ser seg om etter noe annet etter endt plikttjeneste?
– Er andre tilsvarende yrker mer attraktive, slik at etter litt erfaring så hopper man over til noe annet?
– Er det de eldre som blir uføre eller ikke orker å stå utover muligheten til å gå av med pensjon?
– Eller klarer man ikke å rekruttere de arbeidstakerne som virksomheten er i behov av?

Ja.

Det er en vanskelig kombinasjon av alle disse faktorene som gir oss den situasjonen kriminalomsorgen nå er kommet i. Den er dessverre ikke unik i statlig sammenheng. Det finnes tilsvarende problemstillinger i mange andre offentlige virksomheter som gjør at de på mange måter har utviklet seg en statlig-kommunal kannibalisme. Vi kjemper om den samme arbeidskraften. Toll, skole, fengsel, psykiatri, barnevern, arrest, grensekontroll, og andre profesjoner der arbeidet med mennesker står i sentrum.

Det er krevende å jobbe med mennesker. Det er både fysisk og psykisk belastende å jobbe med mennesker under straffegjennomføring. Fengsel er spesielt krevende. Det må legges bedre til rette for at ansatte kan stå i arbeidet. Det kan være vanskelig å enes om de korrekte virkemidlene. Lønn er viktig, innholdet i jobben er viktig, og det samme er karrieremuligheter. Virksomheten må legge til rette for at ansatte får brukt kompetansen sin i arbeidet for å opprettholde motivasjon og jobbtilfredshet. Muligheter for en tidlig og god pensjon var et viktig rekrutteringsvirkemiddel før, men kanskje ikke fullt så viktig for dagens unge. Kanskje viktigst av alt er en bedre tilrettelegging av arbeidet. Det er vanskelig å stå i jobben frem til pensjonsalder dersom bemanningen ikke er tilstrekkelig slik at man får gjort arbeidsoppgavene.

Situasjonen til arbeidstakere i fengsel er presset, vold og trusler er en del av arbeidshverdagen til ansatte. Bemanningen er utfordret på en måte vi knapt har sett tidligere. Hverdagen er tøff. Fengselsansattes sykefravær er høyt – også sammenlignet med andre yrkesgrupper. Det er ikke vanskelig å se at bemanningen langt ifra er tilstrekkelig ved de fleste enheter. Vi har ingen bemanningsnorm, vi har de arbeidstakerne budsjettet eller lederens prioriteringer tillater. I tillegg sliter vi med å få tak i nok kvalifiserte medarbeidere, også vikarer. Arbeidsmarkedet er på mange steder støvsugd, det bør være særdeles bekymringsfullt. En vikarjobb som ufaglært har vært starten på en karriere i kriminalomsorgen for veldig mange av oss.

Hva er så løsningene på de utfordringene vi har med å rekruttere og beholde?

Spørsmålet kriminalomsorgen må stille seg er om vi har råd til å miste erfarne og kompetente medarbeidere til andre virksomheter. Vi må også stille spørsmålet om hvorfor vi ikke klarer å rekruttere nye kvalifiserte medarbeidere i tilstrekkelig utstrekning.

Veldig mye koker ned til økonomi og rammer.

Det handler for det første om å øke lønnsnivået der lekkasjen er størst. Det er trolig blant de med litt, men ikke mye ansiennitet. All erfaring tilsier at det er vanskelig å endre arbeidsplass når en har etablert seg og grodd litt fast, da er det lettere å finne nytt beite i en yngre alder. Denne gruppen er også mer villig til å søke nye utfordringer og er reelt sett mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Denne gruppen, som gjerne har fem til 10 års fartstid, er også en gruppe det er svært beklagelig å miste. De har opparbeidet seg erfaring, men de har også mange gode år foran seg. Kriminalomsorgen må prioritere å beholde denne gruppen. Virkemidlene for å beholde dem må benyttes. Trolig er lønn, kompetanseheving og karrieremuligheter de åpenbare og mulige virkemidlene.

Så handler det om å rekruttere inn nye medarbeidere. For å få til det må kriminalomsorgen fremstå som en attraktiv arbeidsplass. Det må oppleves trygt og stabilt å få et arbeid i kriminalomsorgen. Kanskje er lokal rekruttering veien å gå. Vi bør kanskje også diskutere pliktårsmodellen. Fengselsskolens rolle og aktiv rekruttering fra andre tilgrensende fagprofesjoner bør melde seg som diskusjonstemaer. Lønnen for vikarer bør også være et tema. Det er ikke vanskelig å forstå at utfordringene med å rekruttere nye medarbeidere er til stede med den lønnen som tilbys våre sommervikarer.

Vi kan heller ikke komme utenom tiltak for å sørge for at de eldste arbeidstakerne står lengre i jobb. Det viser seg at det ikke er stor risiko for at de eldste fengselsansatte finner seg andre jobber, men det er en utfordring at det er vanskelig å stå i yrket frem til ordinær pensjonsalder.  Vi trenger seniortiltak som fungerer. Det står i HR-strategien for kriminalomsorgen at arbeidstakerne har krav på livsfasetiltak, men ser vi på pensjonsalderen for fengselsbetjenter for eksempel, må vi kunne slå fast at de eksisterende tiltakene ikke holder. Vi trenger at flere står i jobb lenger nettopp på grunn av deres alder og erfaring. Dette er medarbeidere som har prøvd alle sider ved kriminalomsorgsfaget. De har masse veiledning å gi og de kan utgjøre en viktig ressurs i arbeidet med å bygge ny kompetanse.

Forbundet ønsker en bedre sentral arbeidstidsavtale som tar innover seg de faktiske utfordringene som finnes i kriminalomsorgen. Utgangspunktet må være drift uten unntak fra arbeidstidslovgivningen. Der det er behov for – og de ansatte ønsker det – kan unntak avtales, men da må kompenserende tiltak også følge avtalen. Kriminalomsorgens rovdrift på de ansatte må stanses. Vi kan ikke fortsette på denne måten. Forbundet håper arbeidsgiver og de andre organisasjonene snart kommer frem til denne erkjennelsen.

Kriminalomsorgens utfordringer med å rekruttere og beholde medarbeidere er formidable. De kan ikke overlates til overarbeidede fengsels- og friomsorgsledere med trange budsjetter. Det er behov for sentral styring. Departementet og direktoratet må aktivt engasjere seg. Forbundet er klare for å diskutere tiltak.

Vi venter på invitasjonen.

Kriminalomsorgens medarbeidere må ivaretas gjennom aktiv handling. Vi trenger kompetente medarbeidere – som har nødvendig erfaring og kunnskap som kan benyttes i jobben med vårt viktige samfunnsoppdrag.