Kort eller lang stige?

Sentrale eller lokale tillegg? Dette betyr lønnsoppgjøret for deg.

Kronikk av Thomas Lind

Rammen i lønnsoppgjøret i staten landet på 3,84 %. Et resultat over frontfaget på 3,7 % og sånn sett et historisk godt oppgjør for statsansatte. Likevel er det en del faktorer som samlet sett vil innebære at kjøpekraften svekkes på grunn av prisveksten – og så har du kanskje også fått med deg at du ikke får en lønnsvekst på 3,84 % i 2022 selv om dette er rammen for oppgjøret?

Det såkalte overhenget og glidningen, pluss økningen i kompensasjoner i hovedtariffavtalens fellesbestemmelser kommer til fratrekk på den fremforhandlede rammen. Disse fratrekkene er definert til å ha en verdi på 2,2 %. Rammen for oppgjøret er altså 3,84 %, men vi må trekke fra 2,2 prosentpoeng for å finne den praktiske lønnsøkningen som følge av tariffoppgjøret.  

Begrepene overheng og glidning er litt kompliserte, men du kan lese litt mer her
Fratrekket for fellesbestemmelser skyldes blant annet økningen i helgetillegget og skumringstillegget, som koster staten noe og gir en del turnusansatte en ganske god inntektsøkning.

Den praktiske rammen er altså 3,84 minus 2,2. Da sitter man igjen med en disponibel ramme på 1,64 prosent. Så da burde man jo få 1,64 % lønnsøkning? Dette er for hele året og lønnstillegg gis fra 1. mai. Derfor blir summen totalt til forhandlinger i 2022 på 2,46 %. Siden lønnstillegget ikke gis fra nytt kalenderår (1. januar), men derimot fra virkningstidspunktet for ny tariffavtale (1. mai). Det er derfor prosenten må være høyere for å gi samme effekt på helårsbasis.

Sentralt har de allerede avtalt generelle tillegg på minst 10 000 kroner. Det innebærer at det gjenstår 0,85 % til fordeling gjennom de såkalte lokale forhandlingene. Lønnsoppgjøret er nemlig innrettet slik at det først gjennomføres sentrale forhandlinger mellom hovedsammenslutningene og statens arbeidsgiverdepartement og deretter lokale forhandlinger på virksomhetene mellom fagforeningene og direktoratene. I år er 70 % av rammen fordelt allerede, mens det gjenstår 30 % til lokale forhandlinger.

For statsansatte varierer resultatet foreløpig fra 3,23 % lønnsøkning for de med lønnstrinn 19 til 1,7 % for de som har lønnstrinnene over 64. Det innebærer at de lavest lønnede arbeidstakerne i staten foreløpig har fått en vesentlig høyere prosentmessig lønnsøkning enn de høyest lønnede.

Så har oppgjøret rotet med hodet til alle vi som har tenkt de fleste statsansatte som plasserte i lønnsrammer. Mange statsansatte har formelig vært utdannet inn i og pensjonert fra en gitt lønnsramme, men nå har vi fått noen nye tariffbegreper med kort og lang lønnsstige.

Den nye tariffavtalen bruker altså det helt nye begrepet lønnsstige. Det ligner ikke på det gamle systemet med lønnsramme der man som arbeidstaker kan slå opp i en tabell og finne automatiske lønnsopprykk. Nå får vi i stedet et mer eller mindre abstrakt uttrykk for når man kan vente seg automatisk lønnsøkning.

Veldig mange statsansatte var før 1. mai i en situasjon der de var i ferd med å sprenge de gamle lønnsrammene. I Kriminalomsorgen gjaldt dette spesielt fengsels- og verksbetjenter og førstekonsulenter. Noe av bakgrunnen for dette var at veldig mange var plassert i enten veldig høyt i alternativene (alternativ 9 eller 10) eller også var direkteplasserte. Direkteplassering innebar at ansiennitetsopprykk etter lønnsrammens regler likevel ikke var aktuelle. Systemet var overmodent for en eller annen form for modernisering og det har vi nå fått, men hvordan fungerer egentlig det nye systemet?

Med lønnsstigesystemet er det ansiennitet i stilling som er av betydning. I lønnsstigen sikres alle arbeidstakere 1,1 % i lønnsvekst ved hvert eneste ansiennitetsopprykk de første ti årene etter ansettelse i en stilling – forutsatt at stillingen følger stigesystemet. I Kriminalomsorgen gjelder dette følgende stillinger:

0264 Fengselsbetjent	0275 Verksbetjent
0281 Miljøassistent	0808 Miljøterapeut
1078 Betjent	1129 Renholdsbetjent
1130 Renholder	1201 Miljøterapeut
1408 Førstekonsulent

Så er det slik at enkelte stillinger i staten følger såkalt lang stige. Dette er stillinger det antas at arbeidstakeren står lenge i. I Kriminalomsorgen vil dette gjelde for alle stillinger nevnt ovenfor med unntak av 1408 Førstekonsulent – som har kort stige.

Reglene for lang stige er sånn at etter 10 år i stilling er arbeidstakeren garantert 0,55 % lønnsøkning ved hvert annsienitetsopprykk frem til 16 års ansiennitet er oppnådd. Etter det er det ikke lenger noen automatikk i lønnsøkningen.

Et praktisk eksempel er trolig på sin plass. La oss ta utgangspunkt i Petter Betjent. Petter er nyuteksaminert fra fengselsskolen som pliktårsbetjent fra 1. juni 2022. Han har altså null i stillingsansiennitet. 1. juni 2023 vil Petter – gitt at han fortsetter etter pliktåret – oppnå 1 års ansiennitet i stilling og garanteres en lønnsøkning på 1,1 %. Med utgangspunkt i den lønnen Petter fikk ved tiltredelse som pliktårsbetjent (lønnstrinn 37 – 392 300 kroner) vil han uansett utfall av neste års tariffoppgjør være sikret en lønnsøkning på 4 315 kroner som følge av stigesystemet. Petter vil få tilsvarende økninger hvert eneste år de første ti årene som fengselsbetjent. I tillegg kommer resultatet av tariffoppgjørenes sentrale og eventuelle lokale forhandlinger.

Innføringen av lønnsstige får stor betydning for Petter Betjent og alle som har lav eller middels ansiennitet i stilling. For alle med lang ansiennitet, som var direkteplasserte (alternativ 11) har denne endringen ingen positiv betydning. For alle arbeidstakerne med mer enn 16 års ansiennitet i stilling vil omleggingen medføre at den tidligere garantien om lønnsopprykk bortfaller. Det er en utfordring som fagforeningene må adressere i de lokale lønnsforhandlingene.

Oppgjøret endret også ansiennitetsberegningen gjennom fjerning av det gamle begrepet «tjenesteansiennitet» og innføring av det nye «stillingsansiennitet». Etter sommeren og i forkant av de lokale lønnsforhandlingene i Kriminalomsorgen vil vi komme med en mer utførlig forklaring rundt konsekvensene av omleggingen og hvilken praktisk betydning det vil få for de enkelte som nå blir plassert på stige. Foreløpig kan det altså sies at «vinnerne» med overføringen til det nye stigesystemet trolig er de med lav til middels ansiennitet i stilling. «Taperne» er trolig arbeidstakere med fra rundt 16 til rett før maksimal ansiennitet på den gamle lønnsrammen. Denne gruppen må – i likhet med alle som hadde oppnådd maksimal ansiennitet eller var direkteplasserte – ivaretas gjennom de lokale forhandlingene.

Under høstens lokale lønnsforhandlinger mellom organisasjonene og direktoratet vil det bli forhandlet om gruppekrav. Stillingskodene som er plassert på stige vil etter all sannsynlighet omfattes av fagforeningenes gruppekrav og bli forhandlet med arbeidsgiver. Arbeidstakere innen de større gruppene som har lang ansiennitet eller var direkteplasserte i de gamle lønnsrammene vil trolig bli prioritert høyt av de fleste fagforeninger. I tillegg anbefaler vi på generelt grunnlag at alle arbeidstakere som mener seg berettiget til et ekstra lønnsløft leverer et individuelt lønnskrav til de lokale lønnsforhandlingene. Husk at fristen for å levere lønnskrav er 1. september.

Hvis vi skulle fordele potten på 0,85 % likt til alle i de lokale forhandlingene vil det si om lag 5 000 kroner ekstra til alle ansatte i Kriminalomsorgen. En sånn fordeling er nok ikke veldig sannsynlig, så for å for å få en del av kaken til fordeling under de lokale lønnsforhandlingene bør man som medarbeider levere krav, uansett om man er omfattet av en større gruppe eller ikke. Da er man med i de individuelle forhandlingene som avslutter lønnsoppgjøret.