Noen kommentarer knyttet til lønnsoppgjøret

Foto: Vetle Daler Lønnsdebatt er bra, men den må holdes saklig og fokusert

Forbundet og sentrale tillitsvalgte har fått en rekke reaksjoner etter at det ble oppnådd enighet i hovedoppgjøret i staten hele atten timer på overtid tirsdag ettermiddag/kveld. Mange av reaksjonene er negative og det reageres på at oppgjøret ikke sikrer reallønnsvekst. Det er forståelig at et lønnsoppgjør vekker reaksjoner. Det er tross alt lønnen vi lever av.

Etter tilbakemeldinger fra forhandlingsutvalg og forhandlingsdelegasjonen til YS Stat har jeg forstått at oppgjøret var særdeles krevende. Den prisveksten vi har opplevd det siste året og den krevende økonomiske situasjonen enhver arbeider (og låntaker) står i som følge av galopperende utgifter på mat og drivstoff, samt tidligere og kommende rentehevinger har vært en sentral del av argumentasjonen til alle fire hovedsammenslutninger under forhandlingsperioden og meklingen. Det var ved forhandlingsstart forventet en prisvekst dette året på 3,3%. Det medførte at resultatet i frontfaget på 3,7% ga et lite håp om reallønnsvekst og kanskje en mulighet for statens ansatte å ta igjen en del av etterslepet fra de siste to årene under pandemien.

Dessverre er nå prisveksten oppjustert til forventede 3,9%. Jeg vil anta at organisasjonene med dette utgangspunktet krevde 4,0% eller bittelitt høyere. Et resultat 0,3% over frontfaget er ønsketenkning – til det står frontfagsmodellen altfor sterkt i det norske partssamarbeidet. Det er derfor ikke spesielt overraskende at meklingen dro ut i tid. Det var nok heller ikke enkelt, verken for staten eller organisasjonene, å komme frem til et forhandlingsresultat. At offentlig ansatte skal gis mer enn konkurranseutsatt industri er vanskelig å akseptere, særlig fordi det fortsatt eksisterer en oppfatning om at offentlig ansatte har så veldig mye tryggere ansettelsesforhold og en langt sikrere pensjon.

Det er et faktum at etterslepet etter de to pandemiårene er på 0,5% i forhold til frontfaget. Derfor kan et forhandlingsresultat på 0,14% over frontfaget synes som et stort nederlag. Samtidig er det at offentlig ansatte får gjennomslag for et bedre forhandlingsresultat enn nettopp frontfaget noe som viser at staten som arbeidsgiver har tatt signalene på alvor. Offentlig ansatte spilte en særdeles viktig rolle under pandemien for å holde samfunnshjulene gående. Forhandlingsresultatet i kommuneoppgjøret ble også 3,84%. Staten som arbeidsgiver har forstått at dens ansatte må gis en anstendig lønnsutvikling. Nå bør staten også vise i fremtidige oppgjør at etterslepet kan og skal tas igjen.

Vår forbundsleder har sagt seg fornøyd med resultatet etter krevende forhandlinger. Det er slik at helheten i forhandlingsresultatet må sies å komme vår medlemsmasse til gode. At man ikke umiddelbart er fornøyd med 10 000 kroner i generelt tillegg er for så vidt forståelig, men hva kan man forvente i generelt tillegg fra 1. mai? De fleste av de tidligere tariffoppgjørene jeg har vært med på har ikke vært i nærheten. Vi hadde faktisk et nesten like godt generelt tillegg i fjorårets oppgjør, men oppgjørene forut for dette var relativt magre.

Fellesbestemmelsene er også en del av et tariffoppgjør. Denne gangen fikk vi endelig gjennomslag for en økning i turnustilleggene som vil bety mer til utbetaling for de av våre medlemmer som jobber turnus. Økningen i skumringstillegget og helgetillegget var mer enn vi kunne forvente av staten. Vi har fortsatt en vei å gå i forhold til anerkjennelsen av arbeid på ubekvemme tider, men en solid økning i turnustilleggene hjelper.

Vi har en god andel av medlemmene som jobber innen EK. For denne gruppen hjelper det godt at alle førstekonsulenter – som den eneste gruppen ansatte i staten – fikk et lønnstrinn i tillegg til det generelle tillegget.  En førstekonsulent i EK med 16 års ansiennitet får minst 19 500 kroner som følge av det sentrale oppgjøret.

For andre grupper, men også for førstekonsulentene, vil det også hjelpe at statens lønnssystem endres som et resultat av forhandlingene. Det har vært et behov i mange år nå å få revidert lønnsrammesystemet. Så er det viktig å påpeke at statens manglende vilje til å vedlikeholde det gamle lønnssystemet over flere år har vært en kjempeutfordring. Når for eksempel nær halvparten av fengsels- og verksbetjentene er direkteplassert har systemet utspilt sin rolle. Det nye systemet som nå skal iverksettes vil gi de lokale partene mye bedre muligheter til å sikre de ansatte en høyere grunnlønn og bedre lønnsutviklingen på sikt.

Nøyaktig hvordan det nye stigesystemet vil slå ut for den enkelte er ikke helt klart, men det som er klart er at ansiennitet i stilling nå vil være avgjørende for lønnsutvikling. Det er dessuten helt sikkert at de første 10 eller 16 årene i stilling sikrer den ansatte lønnsvekst hvert eneste år. Utover det vil man være avhengig av de lokale forhandlingene. Samtidig vil overføringen fra gammelt til nytt system gi oss i Kriminalomsorgen en kjempeutfordring fordi vi gjennom relativt gode lokale lønnsforhandlinger de siste årene fikk sprengt det gamle systemet. Vi får en utfordring fordi ansatte med ansiennitet under maksgrensen på tidligere rammer som var direkteplassert nå ikke vil være omfattet av sikringsbestemmelsen ved overføring. Derfor vil KY i år kreve at den lokale potten til stor del må brukes for å sikre de ansatte som tidligere var på lønnsrammer – for det er her vi har den største utfordringen. Vi vil komme nærmere tilbake til utfyllende forklaringer rundt det nye lønnssystemet med korte og lange stiger. Vi vil beskrive det mulighetsrommet det nye systemet nå åpner, men også de begrensningene som følger av dette systemet og de utfordringer vi må adressere i lokale forhandlinger.

Når noen er misfornøyde eller andre fornøyde med det sentrale oppgjøret er det viktig også å minne om at det fortsatt gjenstår å fordele 30% av økonomien i oppgjøret. Disse pengene skal fordeles under de såkalte lokale forhandlingene som foregår på virksomhetsnivå. Det betyr at vi skal forhandle om fordeling av rundt 20 millioner kroner i Kriminalomsorgen. I den forbindelse er det viktig å minne om at hver enkelt ansatt i Kriminalomsorgen kan kreve lønn. Du kan levere kravskjema enten via arbeidsgiver eller via fagforeningen. Hvis du mener at du fortjener høyere avlønning må du kjenne din besøkelsestid her. Jeg anbefaler alle å levere krav, men husk å begrunne de godt.

Jeg må også minne om at vi har virkemidler for å kreve høyere lønn også utenom både det sentrale oppgjøret og de lokale forhandlingene. Viktigst er kanskje bestemmelsen i hovedtariffavtalens punkt 2.5.3 nr. 2 der du kan kreve høyere lønn som følge av at arbeidsgiver kan risikere å miste deg dersom du ikke får høyere lønn. Du kan selvfølgelig kreve lønn etter 2.5.3 nr. 2 uten et konkret jobbtilbud på hånda, men det innebærer unektelig en viss risiko.

Lønn og arbeidsvilkår er helt avgjørende for de aller fleste når det kommer til valg av yrke og karriere. Det er også derfor lønn utløser mer eller mindre konstruktive diskusjoner og debatter rundt oppgjørene. Lønn har også potensiale til å skape konflikter mellom grupper av ansatte og misnøye spres usedvanlig raskt dersom en eller flere tilsynelatende har fått lønnsøkning uten at dette kan forklares på en god og objektiv måte.

Lønn skal og vil engasjere. Lønnsdebatt er bra, men den må holdes saklig og fokusert. Det er på denne måten vi kan oppnå resultater gjennom de formelle fora som er etablert. Vi har behov for en engasjert medlemsmasse med meninger. Vi trenger også innspill på hvilke lønnsbetingelser som må heves og hvilke arbeidsvilkår som må bedres. Så kan vi svare de ut med hva som kreves av medlemsmassen.

Det er for eksempel mange avtaler i andre tariffområder som gir ekstra kompensasjon for lange vakter eller for hyppige oppmøter på helg, for stor nattbelastning eller for en krevende arbeidshverdag med mye overtidsarbeid. En utfordring jeg har møtt i Kriminalomsorgen er at medlemsmassen ønsker en slik arbeidshverdag som arbeidsgivere i andre tariffområder betaler sine arbeidstakere ekstra kompensasjon for. Det er kanskje der vi skal starte diskusjonen. Det er kanskje der vi bør ha noen gode meningsutvekslinger. Det er kanskje på tide å gi fagforeningene mulighet til å bruke de virkemidlene den har til rådighet.

Vi kan starte med å si litt nei.

Fakta om lønnsoppgjøret i staten 2022:

Ramme	3,84 %
Overheng fra 2021	1,5 %
Beregnet glidning i 2022	0,4 %
Lokal avsetning (fra 1. mai) til lokale lønnsforhandlinger på virksomhetsnivå	0,85 % på dato
Generelt tillegg ltr 19-64	10 000,-
Generelt tillegg ltr 65-101	1,7 % pr. år
Skumringstillegg (+ 10 kroner)	25,- kroner pr. time
Helgetillegg (+ 10 kroner)	65,- kroner pr. time
Overtidstimer etter nattevakt	100 % tillagt til timelønn
Stillingskode førstekonsulent	1 lønnstrinn