Organisasjonsutvikling i kriminalomsorgen
Justis- og beredskapsministeren har satt en stopper
Siden 2014 har det vært jobbet med omorganisering og omstilling i kriminalomsorgen, arbeidet ble lagt vekk i 2020 etter at et flertall i Stortinget ikke ville gjennomføre en større lovendring for å endre kjernestrukturen i kriminalomsorgen.
Allikevel ble det jobbet videre med en organisasjonsutvikling for å skape en mer helhetlig og fremtidsrettet kriminalomsorg. Med mer robuste enheter, var tanken at kriminalomsorgen skulle bruke mest mulig penger på førstelinjen, samtidig som alle avdelinger skulle ha tilgang på god faglig støtte lokalt.
Alle endringer inneholder både positive og negative faktorer, for KYs del har vi vært opptatt av at kriminalomsorgen må være fremtidsrettet og fleksibel til å håndtere nye utfordringer. Innsatt populasjonen i norske fengsler har endret seg dramatisk de siste 20 årene. Det er derfor ikke urimelig å tenke at den organiseringen vi hadde for 20 år siden må videreutvikles. Samtidig er det viktig å gjennomføre endringer på en smidig og god måte for de ansatte.
Nå har Justis- og beredskapsministeren satt en stopper for dette også. KDI har i effekt blitt fratatt myndigheten til å organisere og lede kriminalomsorgen på den, etter direktoratets vurdering, mest hensiktsmessige og forsvarlige måten. Det er spesielt med denne typen politisk detaljstyring og konsekvensene er mange. Regjeringen har sagt at de ønsker å styrke kriminalomsorgen generelt og førstelinjen spesielt og har sådan kommet med en tilleggsbevilgning på 50 millioner for 2022, det er veldig positivt. Riktig nok går 29 millioner til å dekke opp videreføringen av blant annet ABE kutt, slik at den reelle økningen er på 21 millioner. Enhver økning av tildeling er i utgangspunktet positivt, så fremt kriminalomsorgen har makt og myndighet til å disponere pengene. Med bakgrunn i ministeren begrensning av KDIs myndighet er det ett av to scenarier som er sannsynlig, det ene er at vi i stedet for å styrke førstelinjen må bruke penger fra førstelinjen til å styrke bemanningen i regionene. Det andre aktuelle scenariet er at vi ikke bemanner opp regionene til et forsvarlig nivå igjen før vi får rettede midler til dette.
Uansett utfall så er det bekymringsfullt at ikke kriminalomsorgen selv, med arbeidsgiver og sentrale parter, har myndighet til å organisere kriminalomsorgen. Vi er endret fra en kriminalomsorg basert på kunnskap og kompetanse til en distrikstpolitisk forhandlingssak.
KY mener at norsk kriminalomsorg må baseres på kunnskap og kompetanse, vi kan ikke gå baklengs inn i fremtiden å håpe at tiden står stille. Utvikling er sjelden perfekt med en gang, men det er mye farligere å ikke utvikle seg i det hele tatt.