Posttraumatisk stress i Norsk Kriminalomsorg?

Dette spørsmålet ble reist på Kriminalomsorgens Yrkesforbund sin ledersamling som ble avholdt digitalt 13 april.

Spørsmålet er dessverre ikke nytt, det er blitt stilt til Kriminalomsorgsdirektoratet, første gang i år 2005 og ved flere anledninger siden. Dessverre er det liten vilje til å prioritere å få svar på spørsmålet i Kriminalomsorgsdirektoratet.

Posttraumatisk stress i Kriminalomsorgen behandles som ikke eksisterende. Det foreligger lite eller ingen forskning på posttraumatisk stress hos ansatte i Kriminalomsorgen i Norge.

Bakgrunnen for at spørsmålet ble stilt på ledersamlingen, var at man ønsket å kartlegge en del elementer fra HELE Kriminalomsorgen. En tredjedel av ledersamlingen var avsatt til å fokusere på PTSD, og ble innledet av KY`s sentralstyremedlem Frode G. Hermansen.

Frode er genuint opptatt av arbeidsforholdene til ansatte i Norsk Kriminalomsorg. Han har erfaring fra vernetjenesten ved Oslo fengsel, i tillegg til 10 år som tillitsvalgt i KY. Han har ved flere anledninger vært synlig i media, hvor han har satt ansattes arbeidsforhold på agendaen. Han har tidligere løftet saken om posttraumatiske lidelser i dagbladet

Innlegget til Hermansen tok for seg hva posttraumatiske stresslidelser er, og kjennetegn til symptomer. Det ble fremlagt forskningsresultater fra Danmark, som er det landet som er nærmest vår egen arbeidshverdag i Kriminalomsorgen. Danske fengsler er bemannet av ansatte hvor 1 av 7 fyller kriteriene for PTSD. Det ble trukket tråder til arbeidsmiljøloven, og hvordan denne vil kunne pålegge politisk myndighet å bidra til et forsvarlig arbeidsmiljø.

Mange i Norge har en begrenset kunnskap om PTSD, og tenker på disse utfordringene som kun en kronisk tilstand, etter å ha opplevd krig eller andre katastrofer. På ledersamlingen ble det vist til at andre fagfelt som sykepleiere og barnevern aktivt jobber med å sikre ansatte fra å oppleve arbeidsdagen som belastende. Man kan oppleve negativt stress over tid, som fører til at man kan kjenne på noen eller flere av symptomene, uten at dette fører til fravær eller kontakt med helsevesenet. På ledersamlingen for tillitsvalgte gikk Frode også gjennom hvilke faktorer som kan virke avhjelpende, eller skadebegrensende for personer som opplever symptomer.

Bestillingen til ledersamlingen, var at lokalledere skulle jobbe med, og svare ut spørsmål rundt temaet. Den offisielle volds- og trussel statistikken fra avvikshåndteringssystemet KIKS i Kriminalomsorgen var et av fokusområdene. Tilbakemeldingen fra samtlige lokalledere er at det er en underrapportering i KIKS. Majoriteten av de tillitsvalgte oppga å ha forsøkt å si ifra om dette til lokal ledelse, uten endring i rutinene for å fange opp mest mulig riktig statistikk.

På spørsmål om lokallederne kjente til ansatte som kunne være preget av posttraumatiske stresslidelser, svarte et stort antall ja. Det ble pekt på at enkelte enheter hadde flere, men også i friomsorgen ble det oppgitt at ansatte kunne ha det tøft som følge av hendelser på jobb.

Hva vil skje videre med temaet?
Det var tydelig at temaet og innlegget til Hermansen vakte stor interesse. Blant annet henvisningen til begrepet «sekundær traumatisering», som barnevernet og psykologene i alternativ til vold fokuserer på i sitt arbeid, var nytt for mange. Dette hevder Frode er aktuelt også for ansatte i Kriminalomsorgen.

«Tilbakemeldingene fra KY sine lokalledere er tydelig. Vi har helt klart utfordringer knyttet til PTSD. Jeg forstår ikke hvordan Kriminalomsorgsdirektoratet kan overse hele saken. Vi vil fortsette å kreve at det forskes på, hvordan dette påvirker ansatte i Kriminalomsorgen. Når tallene foreligger, må dette håndteres i henhold til arbeidsmiljøloven. Forskningsressursen har vi jo i egen etat ved Kriminalomsorgens høgskole og- utdanningssenter (KRUS). Samtidig må vi jobbe med å informere arbeidsgiver om at statistikken de bruker er misvisende. Jeg tror ikke dette er intensjonen til arbeidsgiver, men det er helt tydelig at rutinene og systemet svikter. Denne statistikken blir vårt viktigste arbeidsverktøy i tiden som kommer knyttet opp imot PTSD».

Sentralstyremedlem Frode G. Hermansen

Kriminalomsorgens Yrkesforbund tok tidlig tak i problemstillingen gjeldende posttraumatisk stress etter påtrykk fra medlemmer. Medlemmenes opplevde hverdag i norsk kriminalomsorg må tas på alvor og vi må være tydeligere på problematikken. Det er de ansatte som står i skoa og vet hvor skoen trykker!

«Vi må få arbeidsgiver til å kartlegge arbeidsbelastningen hos de ansatte. KY har lenge ment at vi har for få ansatte i Kriminalomsorgen. Hvis PTSD er sykdommen, vil bedre bemanning være store deler av medisinen. Like viktig er det å sikre at de av våre medlemmer som står utsatt til, sikres en ivaretakelse og oppfølging, før, under og etter at de utsettes for belastninger.»

Forbundsleder Tor Erik Larsen

Fakta: Posttraumatisk stresslidelse, PTSD, er en angstlidelse som kan oppstå hos mennesker som har vært utsatt for særlig skremmende og redselsfulle opplevelser slik som grov vold, mishandling, krig og konsentrasjonsleiropphold, katastrofer, tortur, voldtekt, alvorlige ulykker eller alvorlige forbrytelser, eksempelvis væpnet ran (SNL).

Symptomer på PTSD: 
•Sterke minner om den traumatiske hendelsen
•"Flashbacks", der du gjennomlever hendelsen på nytt og mareritt om det som skjedde 
•Kroppen er i stadig alarmberedskap, anspent eller nervøs 
•Unngår personer eller steder som minner om hendelsen 
•Unngår å snakke om eller tenke på det som skjedde 
•Irritabilitet og sinne 
•Isolasjon 
•Lav selvfølelse 
•Svimmelhet

Symptomer på PTSD kan deles i tre nivåer:
•Fysiske reaksjoner kan for eksempel være utmattelse, søvnproblemer, hodepine/migrene, mer utsatt for sykdom, og hypokondri.
•Endring i oppførsel kan være økt bruk av alkohol og narkotika, andre avhengighetsformer, sinne og irritasjon, økt ansvarsfølelse, bevisst unngåelse av klientene, beslutningsvegring, glemsomhet, og problemer i personlige forhold.
•Psykologiske reaksjoner kan være følelsesmessig utbrenthet, selvisolering både privat og på jobb, negativt selvbilde, depresjon, redusert evne til å føle sympati og empati, kyniskhet og bitterhet.
Uttrykkes gjerne som utbrenthet!