Riktig utdanning til riktig jobb – også i fengsel

Å redusere behovet for ansatte med fengselsbetjentutdanning, eller erstatte betjenter med ansatte uten fengselsfaglig bakgrunn, er ikke bare en svekkelse av yrkesrollen – det er en hån mot kriminalomsorgens samfunnsoppdrag

Av Tor Erik Larsen, fengselsbetjent og forbundsleder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund

I en tid der tillit til offentlige tjenester står under press, bør vi spørre oss: Hvem ønsker vi skal ha ansvar for sikkerhet, menneskeverd og rehabilitering i norske fengsler? Svaret burde være selvsagt: mennesker med rett kompetanse. Likevel er det nå reell fare for at fengselsbetjentyrket – en høyt spesialisert profesjon – skal svekkes til fordel for andre og mer kortsiktige bemanningsløsninger.

Fengselsbetjentene er utdannet til å håndtere et av samfunnets mest komplekse arbeidsmiljøer. Utdanningen ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) er ikke en formalitet – den er fundamentet for å ivareta både sikkerheten og menneskene i et fengsel. Her lærer vi ikke bare om rutiner og prosedyrer. Vi formes i etiske vurderinger, konflikthåndtering, risikovurdering, og får en dyp forståelse for rettsstaten og straffens formål.

Å redusere behovet for ansatte med fengselsbetjentutdanning, eller erstatte betjenter med ansatte uten fengselsfaglig bakgrunn, er ikke bare en svekkelse av yrkesrollen – det er en hån mot kriminalomsorgens samfunnsoppdrag. Det er derfor svært urovekkende å se retningen som etatsledelsen har valgt, og spesielt at direktøren på KRUS støtter planen om å erstatte fengselsbetjenter med andre utdanningsgrupper, hva sier det om hans forståelse av fengselsbetjentrollen? 

La oss være ærlige: Dette handler ikke om tverrfaglighet. Dette handler om økonomi, det handler om å dekke opp et bemanningsbehov og det handler om en etatsledelse som ikke vil erkjenne at det er de som har skapt bemanningsutfordringen i utgangspunktet. Det som skjer nå handler altså ikke om tverrfaglighet, kriminalomsorgen skal ikke hente inn 1201 Miljøterapeuter for at de skal jobbe med eget fag, nei, de skal jobbe som fengselsbetjenter. Og verken KDI, regionene eller KRUS ser på dette som et problem, det må bety at de ikke vet forskjellen på en fengselsbetjent og en miljøterapeut i utgangspunktet. Hva blir det neste? Kriminalomsorgen sliter også med å rekruttere og beholde juridiske saksbehandlere, hvilke tverrfaglige grep skal vi gjør her? Norge har underskudd på arbeidskraft og uansett kortsiktige løsninger vil vi alltid ende opp med samme utfordringen hvis vi ikke tar mer langsiktige grep. Første steget burde være å anerkjenne kompetansen til de ansatte du allerede har, ikke undergrave den. Hvis etatsledelsen, KDI og Justis- og beredskapsdepartementet ikke anerkjenner at fengselsbetjent yrket er en profesjon som krever utdanning, hvorfor har vi da KRUS?  

Tverrfaglighet i kriminalomsorgen er viktig og miljøterapeuter tilbyr masse kompetanse i rehabilitering og tilbakeføringsarbeidet, men det er ikke det som står på spill her. Her snakker vi om at miljøterapeuter skal drive med sikkerhetsarbeid, være kontaktbetjent, gjennomføre risikovurderinger og kontroll og være med på celleaksjoner, alt innenfor rammene av straffegjennomføringsloven. Det er ikke tverrfaglighet, det er å sette miljøterapeuter til å gjøre noe de ikke er utdannet til å gjøre. For meg fremstår det som en påstand fra KDI om at det er mer enn nok tid og mulighet til innhold i kriminalomsorgen, men at fengselsbetjentene velger å ikke benytte tiden og mulighetene. 

Sannheten er en helt annen, utfordringene i kriminalomsorgen er unektelige og veldig mye er knyttet opp mot bemanningsutfordringen, men det handler også om kompleksiteten i innsatte populasjonen, det handler om manglende trygghet, manglende evne/vilje hos etatsledelsen til å iverksette tiltak som skaper tryggere rammer for de ansatte og ikke minst handler det om det totale fraværet av en personalpolitikk. Bemanningsutfordringen er skapt over tid og jeg tror at mye av årsaken er at fengselsbetjentene må forholde seg til den virkeligheten som er ute i fengslene, mens de politiske og faglige satsningsområdene ikke tar hensyn til virkeligheten. 

Kvalitet er riktig utdanning på riktig sted, og det koster – men løsningen er ikke å hente inn andre profesjoner til å jobbe på områder de ikke er utdannet til å håndtere. Feil håndtering av situasjoner i fengsel kan få alvorlige følger for sikkerheten, for de innsattes liv og helse, og for kollegers trygghet på jobb. Fengselsbetjentutdanningen er vår forsikring mot slike feil. Den gjør oss bedre rustet til å se helheten, til å forstå menneskene bak murene og til å balansere kontroll og omsorg.

Vi står midt i en utvikling som gradvis uthuler fengselsbetjent yrket og devaluerer fagkompetanse. Det er ikke bare fengselsbetjentene som taper – det gjør samfunnet som helhet. En kriminalomsorg uten fagpersoner med riktig utdanning vil verken være trygg, bærekraftig eller troverdig.

Derfor sier vi det én gang til: Riktig utdanning til riktig jobb – også i fengsel.