Yrkesskadeerstatning under pålagt trening og øvelser i kriminalomsorgen

Endelig blir det en endring i lovverket!

Lovforslaget om endring i Straffegjennomføringsloven (erstatning for skader under pålagt organisert trening mv.) har nå den 06.06.2024 vært gjennom den første av to behandlinger i Stortinget. 
Det antas at den også vil gå igjennom andre behandling uten store motforestillinger. Det er ikke satt dato for andre behandling enda. Det skal være minimum 3 dager mellom behandlingene. 

Lovforslaget vil, dersom det går som vi tror, sendes til Kongen i Statsråd for sanksjonering. Altså signering. Dette er slik sett en formalitet. Loven er i og for seg akseptert, men den er pr dags dato ikke kommet i lovverks form. Dette vil først skje etter at den er behandlet av Statsråd, og sendt tilbake til Departement. 

Etter dette sendes den tilbake til Departementet som har ansvar for å gjøre loven gjeldende. 

Vi får anta at dette skjer snarest, og at loven trer i kraft fra tidlig i høst!

Ny lovhjemmel i straffegjennomføringsloven vil lyde slik:

Strgjfl. § 8 a «Erstatning for skader ved trening og øvelse i fysisk maktanvendelse og håndtering av kritiske situasjoner i kriminalomsorgen. Ansatte i kriminalomsorgen har krav på erstatning av staten for skader som skyldes pålagt organisert trening og øvelse i fysisk maktanvendelse og håndtering av kritiske situasjoner i kriminalomsorgen, og som ikke dekkes etter yrkesskadeforsikringsloven § 11. Lidelser som nevnt i folketrygdloven § 13-3 tredje ledd dekkes ikke.
Erstatningen skal utmåles som om skaden var en yrkesskade etter yrkesskadeforsikringsloven. Yrkesskadeforsikringsloven §§ 14 og 15 gjelder tilsvarende.
Reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven kapittel IV, V og VI gjelder ikke for krav som behandles etter denne bestemmelsen.

Som ansatt i kriminalomsorgen etter første ledd regnes enhver som gjør arbeid eller utfører verv i kriminalomsorgens tjeneste. Dette omfatter også ansatte og aspiranter ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om retten til erstatning, herunder vilkårene for erstatning og saksbehandlingsregler.

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer».