Ingen ekstraordinær lønnstildeling til fengselsbetjenter for å tette lekkasje og kompetansetap

Vi er nå i en situasjon der arbeidsmarkedet er relativt presset og Kriminalomsorgens ansatte er ettertraktede i andre bransjer og etater

Mange av de ansatte i Kriminalomsorgen har en unik og etatsspesifikk kompetanse det kan vise seg svært vanskelig å erstatte. Spesielt fengselsbetjenter utgjør en nøkkelressurs som det er svært viktig å beholde for Kriminalomsorgen fordi mange av de har svært relevant erfaring med etatens oppgaveløsning. På denne bakgrunn leverte Kriminalomsorgens Yrkesforbund 1. september et særskilt lønnskrav på vegne av våre medlemmer som er fengselsbetjenter.

Forbundsleder Tor Erik Larsen og nestleder Sven Erik Rath møtte sammen med forhandlingsleder Thomas Lind tirsdag direktoratets ledelse i forbindelse med 2.5.3 nr. 2 kravet som ble levert for å stanse det vi opplever som en kompetanseflukt.

– Arbeidsgiver deler vår bekymring, men ser seg ikke i stand til å kunne etterkomme kravet om en lønnsøkning for fengselsbetjenter på grunn av Kriminalomsorgens økonomiske situasjon, uttaler forbundslederen. Her må det et politisk initiativ til for å få en løsning på utfordringen.

Det innleverte kravet besto i en økning i minimumsavlønningen basert på stillingsansiennitet. KY krevde lønnstrinn 50 ved 10 år, lønnstrinn 53 ved 16 år og lønnstrinn 56 ved 20 års ansiennitet i stilling. Forbundet mener en slik lønnsheving vil kunne stanse kompetansetap til andre offentlige etater, som f.eks. tollvesenet, arrest og bufetat.

– Det er nå en situasjon med en åpenbar mangel på fengselsbetjenter. Som kjent er det vanskelig å rekruttere fengselsbetjenter på andre måter enn gjennom uteksaminasjon fra KRUS. En heving av minstelønnen ville kunne hatt den effekt at tidligere fengselsbetjenter ville vurdert en retur til yrket. En ny avlønning ville også sannsynligvis stanset noe av den lekkasjen vi ser, men vi fikk ikke gjennomslag for vår argumentasjon, sier Thomas Lind. Han legger til at avvisningen av kravet vil ha betydning for forbundets håndtering av de ordinære lokale lønnsforhandlingene som nå starter og skal være sluttført innen utgangen av november.

Sven Erik Rath er skuffet over at arbeidsgiver ikke imøtekom kravet, men ikke overrasket.

– Det er vanskelig å rekruttere nye fengselsbetjenter og det kan få store konsekvenser for Kriminalomsorgen om vi ikke opprettholder kompetansenivået i førstelinja. Vi må få i stand tiltak for å beholde flest mulig fengselsbetjenter ved enhetene.

Forbundet har påpekt at tap av ansatte vil kunne ha konsekvenser for måloppnåelsen til virksomheten og gi en vesentlig merbelastning på mange av de ansatte som blir igjen, for eksempel med økt arbeidspress og mer bruk av overtid. Kriminalomsorgens enheter vil kunne få en vesentlig økning i overtidskostnadene ved tap av mannskap og kompetanse. KY har også påpekt at det å erstatte arbeidskraft gjennom nyrekruttering er vesentlig dyrere enn å heve lønnen til allerede ansatte arbeidstakere.

– Såkalte transaksjonskostnader er noe vi har påpekt overfor arbeidsgiver i mange år. Vi møter en økende grad av forståelse for det på sentralt nivå i virksomheten, men den hele og fulle praktiske betydningen av det ser det ikke ut til at man forstår i Kriminalomsorgen, uttaler forbundets møtedeltakere lettere oppgitt.

For mer informasjon om forbundets arbeid med å bedre lønnsvilkårene kan forbundsledelsen kontaktes.