Om å inngå avtaler – hvorfor det gjøres og eventuelt ikke gjøres
En avtale forutsetter etter vår oppfatning at den ene part gir fra seg noe for å få noe tilbake. En avtale som kun gir fordel til den ene part er ingen god avtale
De siste ukene har det vært mye oppmerksomhet rundt forbundets manglende vilje til å inngå avtaler om utvidet arbeidstid og utvidet overtid. Mye er skrevet om dette i diverse kanaler. Den siste utviklingen består i at de andre organisasjonene i Kriminalomsorgen har oppnådd enighet med arbeidsgiver om en avtale om utvidet overtid. En avtale vi mener i beste fall er tariffstridig inngått. I verste fall åpner denne avtaleinngåelsen for en helt annen praksis i staten. En praksis som er velkjent i andre tariffområder der avlønningen følger fagforeningstilhørighet.
Vi tør hevde at vi som forbund besitter stor lov- og avtalekompetanse. Vi ser derfor ikke spesielt negativt på en utvikling der det kan inngås ulike avtaler med de forskjellige organisasjonene. For et forbund som primært organiserer i førstelinjen åpner det noen nye muligheter for prioritering av kjernevirksomhet. For andre forbund kan det by på utfordringer.
Nå er det trolig et stykke frem til man kan ha en situasjon der fengselsbetjentens avlønning på helgevakt avhenger av fagforeningstilhørigheten, men den døra kan faktisk være i ferd med å åpnes.
En avtale defineres som en enighet mellom to eller flere parter om hvordan rettslige forhold skal løses (snl.no). Ta avtale om utvidet arbeidstid som et eksempel. Her gir den ene part – arbeidstakernes tillitsvalgte – et større handlingsrom for arbeidsgiver mot en gjenytelse i form av… Ja, hva får man tilbake?
Noen vil hevde fleksibilitet. Andre vil hevde at arbeidstakeren får en bedre balanse mellom arbeid og fritid ved å komprimere arbeidsperioden. Men andre igjen vil hevde at man hjelper arbeidsgiver å løse bemanningsproblemer og på den måten bidrar til å holde utgiftene for virksomheten nede. Faglig kan andre igjen hevde at lange vakter er den eneste måten kriminalomsorgen i det hele tatt kan være i nærheten av å nå målsetningene om aktivisering og isolasjonsforebygging.
Avtaleinngåelser følger normalt sett den såkalte konsensuslmodellen som handler om tilbud og aksept. En avtale består gjerne av et tilbud og en aksept. Den ene part gir et tilbud og den andre parten aksepterer. KY har stilt arbeidsgiver spørsmål om hva tilbudet egentlig er når de krever avtaler om utvidet arbeidstid og utvidede grenser for overtid. For forbundet er det ikke tilstrekkelig at arbeidsgiver gir medlemmene mulighet for å jobbe mye og lengre enn det loven legger opp til. Spesielt ikke når det i all hovedsak er slik at arbeidsgiver er avhengig av at de ansatte gir fra seg de grunnleggende rettighetene som er nedfelt i arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser.
En avtale forutsetter etter vår oppfatning at den ene part gir fra seg noe for å få noe tilbake. En avtale som kun gir fordel til den ene part er ingen god avtale.