Vedrørende utvidet overtid

Som de flest kjenner til ville ikke KY inngå en avtale om utvidet overtid på syv dager eller på fire uker når arbeidsgiver presenterte en avtale i november i fjor.

Det var flere årsaker til dette, men utgangspunktet er at vi ikke ønsker å inngå avtaler med arbeidsgiver som ikke gir noe tilbake til våre medlemmer.

Et annet viktig moment er at vi opplever arbeidsgivers manglende vilje til å ansette fast, lav grunnlønn og massive bruk av overtid, som villet personalpolitikk. Etter vår mening blir grunnlønnen bevisst holdt nede for å skape en avhengighet av overtid, dette kan ikke vi som yrkesorganisasjon være med på. At ikke varsellampen lyser hos andre organisasjoner, eller hos vernetjenesten, er jeg svært forundret over. I KY har vi en opplevelse av at det kun er vi som er interessert i å skaffe de ansatte en forsvarlig lønn, gode arbeidsforhold og et trygt arbeidsmiljø.

Dessverre har den situasjonen vi nå står i skapt uholdbare forhold for våre medlemmer, og for våre lokale og regionale tillitsvalgte. Vi har fått tilbakemeldinger om både ledere og ansatte på tjenestekontor som har presset våre medlemmer til å melde seg ut av KY, dette er selvfølgelig uakseptabelt og noe jeg ikke trodde kunne skje.

KY har derfor besluttet at forbundet tilslutter seg avtalen om utvidet overtid fra dags dato. Når forbundet nå tilslutter seg avtale betyr det at våre medlemmer kan jobbe med samme overtidsgrenser som alle andre ansatte i kriminalomsorgen.

Det at forbundet tilslutter seg en avtale om utvidet overtid betyr ikke at vi gir opp kampen for bedre lønns- og arbeidsvilkår. KY vil fortsatt være den organisasjonen som først og fremst jobber for de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

Jeg vil takke alle våre medlemmer og lokale tillitsvalgte som har stått i denne kampen for å bedre lønns- og arbeidsvilkårene sammen med oss. Vi lyktes ikke denne gangen, men vi vil lykkes til slutt. For å sikre at Kriminalomsorgen skal lykkes med samfunnsoppdraget må de ansattes betingelser bedres. I KY skal vi jobbe videre med å utvikle lønns – og arbeidsvilkårene til alle ansatte i kriminalomsorgen. Forhåpentligvis er det etter hvert flere enn oss som innser at de ansatte er kriminalomsorgens viktigste ressurs.

Det må snart bli tydelig at de ansatte verdsettes. Det holder ikke å kommunisere det i festtaler. Verdsettingen av de ansatte må bevises med økt lønn, kompensasjonstiltak for en krevende arbeidshverdag, en bedret bemanning og et økt fokus på de ansattes arbeidsmiljø og muligheter for personlig utvikling.

Med vennlig hilsen

Tor Erik Larsen

Forbundsleder