Lov- og avtaleverk

Hovedavtalen i staten (HA) Avtalen gjelder fra 6. november 2019 til og med 31. desember 2020. Hovedavtalen i staten er inngått mellom KMD og hovedsammenslutningene og regulerer medbestemmelse i staten.

I tillegg er det inngått en tilpasningsavtale for Kriminalomsorgen. Denne er inngått mellom KDI og de sentrale partene. Tilpasningsavtalen inneholder nærmere regulering og lokal tilpasning av hovedavtalens enkelte bestemmelser. Tilpasningsavtalen ligger som kommentarer under paragrafene i Hovedavtalen.

Hovedavtalen skal legge til rette for samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne ved at de tillitsvalgte i de statlige virksomhetene gis innflytelse i mange viktige spørsmål. I motsetning til hovedavtalene i andre deler av det norske arbeidslivet, har hovedavtalen i staten en spesiell forhandlingsordning. Denne innebærer at de tillitsvalgte i tillegg til informasjons- og drøftingsrett også har forhandlingsrett i visse saker.

Hovedtariffavtalen i staten mellom staten og LO Stat, Unio og YS Stat (HTA) for tariffperioden 1. mai 2018 – 30. april 2020 (endringer 1. mai 2019). Denne avtalen inneholder de viktigste reglene når det gjelder lønn, ferie, permisjon, arbeidstid, pensjon med mer. Akademikerne har egen hovedtariffavtale.

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) (AML)

Lov om statens ansatte mv. (Statsansatteloven) Statsansatteloven erstattet Tjenestemannsloven 01.07.2017. Statsansatteloven er en særlov som gjelder for statstjenestemenn. Den regulerer tilsettingsforholdet  i staten, utfyller arbeidsmiljøloven, og gir bedre rettigheter for de loven omfatter.

Statsansatteloven blir igjen utfylt i Personalreglementet for Kriminalomsorgen Personalreglementet inneholder regler om ansettelsesforholdet og sikrer medbestemmelse ved tilsettinger, oppsigelser og disiplinærforføyninger.Personalreglementet gjelder for alle tjenestemenn i kriminalomsorgen, med unntak av aspiranter. Med tjenestemann regnes alle arbeidstakere som ikke er embetsmenn. Dette reglementet går foran arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven.

Særavtale om arbeidstid i Kriminalomsorgen Arbeidstiden for tjenestemenn i turnus i kriminalomsorgen er i hovedsak regulert av arbeidsmiljøloven, hovedtariffavtalen og enkelte særavtaler.

Ad avtale om arbeidstid m.v. for tilsatte i kriminalomsorgen som utfører
sporadisk tjeneste i turnus og tilsatte som utfører tjeneste i turnus på deltid

Veileder i arbeidstidsregulering for turnuspersonell Formålet med dette dokumentet er å samle regelverket på et sted, samt presisere nærmere forståelsen av lov- og avtaleverket innenfor regulering av arbeidstid for turnuspersonell i kriminalomsorgen. 

Fleksitidsavtalen (for dagpersonell)

IA-avtalen Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv. Et arbeidsliv med plass for alle.

Statens personalhåndbok 2020 (SPH)

Lov om Statens pensjonskasse

Lov om ferie (Ferieloven)

Aspirantforskriften gjelder for aspiranter ved fengselsskolen.

Sentrale særavtaler

Dette er avtaler inngått mellom FAD og Hovedsammenslutningene som f.eks

De sentrale særavtalene finnes i Statens Personalhåndbok, eller hos www.regjeringen.no

Lokale særavtaler

Dette er avtaler inngått på virksomhetsnivå, dvs mellom KDI og KY/NFF, evt også KLF, FO og Akademikerne. Eks er:

Etiske retningslinjer for statstjenesten Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til statstjenesten. Målet med disse generelle etiske retningslinjene er at alle statsansatte skal være bevisste på dette.

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (Forvaltningsloven) Forvaltningsloven inneholder regler om hvordan offentlige myndigheter skal behandle saker. Disse reglene kalles saksbehandlingsregler. Dette er viktige regler fordi de gjelder den enkeltes rett til å få behandlet sine saker av offentlige myndigheter på en forsvarlig og riktig måte. Offentlige forvaltningsorganer er organer for stat og kommune. Kommunale, fylkeskommunale og statlige organer omfattes av loven.

Lov om folketrygd (Folketrygdloven) Lovens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Folketrygden skal videre bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkelte persons livsløp og mellom grupper av personer. Folketrygden skal også bidra til hjelp til selvhjelp.

Se også Ys Stat #jegerstatsansatt